hits

Mental trening for mobbeofre.

 

 Det er helt opplagt at øvelsesrekken i boken "Helbredelse af traumer" (dansk utgave) av Peter Levine vil være til stor hjelp for mobbeofre. Det har jeg egen erfaring med. Mer enn 10 års trakassering fra thelema/wicca/åsatro-systemet og nå også fra "human-etisk" forbund, bygger opp kamp/flukt-energi det er nødvendig å blåse av med Levine`s avtraumatisering en gang i mellom. Det er likevel en viss forskjell på nettbasert trakassering og den situasjon en skoleelev befinner seg i. Det er en forutsetning at eleven har en omsorgsperson (mor eller far) å samarbeide med. Målgruppen for denne artikkelen er derfor foreldre til barn som er utsatt for mobbing.

På grunn av at min kunnskap om temaet er grunnlagt på egne erfaringer er det en del usikkerhetsmomenter her. Jeg har ingen genetisk disposisjon for å rette aggresjon innover. Den blir bestandig vendt utover. Det er å anta at det typiske mobbeoffer i en skoleklasse er noe defensiv og innadvendt. Ikke nødvendigvis, og et mentalt treningsprogram må justeres etter personlighetstype. Det blir derfor opp til foreldre å justere øvelsene i boken for å fremme sunn aggresjon.

Årsaken til at mobbing i skoletiden er så ødeleggende ligger i at den naturlige utviklingsstige blir brutt. Ifølge John Bradshaw i boken "Som å komme hjem" har skolebarn en naturlig dragning mot innsikt, læring, samhørighet og samarbeid + et selvbilde som forteller: Jeg er dyktig. Mobbere går direkte til angrep på den naturlige dragning og selvbildet, så det Ingjald Nissen skriver i sin utmerkede bok "Psykopatenes diktatur": "Ingen behøver å lære psykopater å drive maktspill, det er medfødt", er riktig.

Det må være foreldres oppgave å sørge for at skolebarnets naturlige utvikling ikke blir hindret. Dersom klassen ikke er rett arena, så må barnet finne interessefellesskap andre steder. Der er det et utall av muligheter. Foreldre må finne ut på hvilke områder deres barn har evner og interesser, og så sørge for at de blir utviklet.

Som nevnt i en annen artikkel er den eneste virkelige løsning på mobbeproblemet å luke ut psykopater og sadister fra skoleverket og plassere dem i egnede institusjoner hvor de kan gjøre minst mulig skade. Det kommer aldri til å skje. Årsaken til det er at mobberes foreldre i de fleste tilfeller er av samme ulla. Velfungerende psykopater som ingen rektor eller politiker våger å legge seg ut med.

Den nest beste løsning er da å sørge for at barn som er utsatt for mobbing ikke bygger opp kamp/flukt/frys -energi som vil bli destruktiv på lang sikt.

Her er en oppskrift til omsorgspersoner for barn som blir mobbet:

  1. Gå gjennom øvelsesrekken i Peter Levines bok "Helbredelse af traumer" (dansk utgave) sammen med barnet til barnet lett kan trigge den fysiske avtraumatisering. Når det målet er nådd, spør så barnet etter hver skoledag om det er noe å riste ut fra den dagen. I så fall, vær til stede mens barnet gjør det.
  2. For å unngå et negativt selvbilde må barnet endre holdning til mobbesituasjoner. Her tar jeg med et eksempel fra egen fortid. Jeg konkurrerte i tradisjonell karate i yngre dager, klubben trente tre dager i uka. Arbeidstiden passet slik for meg og en annen i klubben at vi kom en halv time før treningen begynte. Den tiden ville vi bruke til noe fornuftig, så vi varmet opp og drev full-kontakt-sparring mot kroppen til de andre etter hvert kom. Jeg fikk bank hver gang. Det ga meg ingen mindreverdsfølelse, for det hadde en naturlig årsak. Han var 20 kilo tyngre enn meg. Når to som er jevnbyrdige teknisk går kamp, så vil den tyngste vinne. Det er derfor det er vektklasser i kampsport.

Barnet må overbevises om at mobbere er sprøyte gale og at sadister oppfører seg slik. Det har ingen ting med barnet å gjøre.

3. For å gi barnet en mer offensiv holdning, bør dere øve på verbalt selvforsvar. Her er en del tips: http://www.bt.dk/nyheder/verbalt-selvforsvar

4. Sørg for at barnet får et nettverk, bygget på interesse og anlegg, utenfor klassen.

 

2 kommentarer

Mitt liv som restehaug

02.12.2014 kl.14:36

godt poeng. mener du forresten at familie kan fungere som en slik arena der barnet får følelsen av mestring? noen barn er kanskje født psykopater, men det finnes også de barna som er født "selvoppofrende"/liten egenverd og som ser ut til å havne i leie situasjoner uansett hvilket miljø de forsøker seg på. De barna er vanskelige å få til å føle seg trygge andre steder enn hjemme, men hva da med den naturlige utviklingen?

Bjørn Hansen

03.12.2014 kl.09:51

Familien er jo den første arena for sosial trening. Svært få foreldre er nok bevisste på det og sørger for at barna får de samme utfordringer i familien som de vil få ute i samfunnet. Psykopati er medfødt i og med at psykopater har koblinger i hjernen som fører til mangel på empati. Det kan da også tenkes at for mye empati også har med slike koblinger å gjøre. Forskjellen vil ligge i at psykopater ikke aksepterer at det er noe galt med dem, dermed lar de seg ikke behandle. Overempatiske mennesker har ikke den sperren og tilstanden kan bedres med et passende mentalt treningsopplegg.

Et barn som føler seg trygg hjemme har da evnen til å føle seg trygg, og følgelig er det fullt mulig å få kontakt med trygghetsfølelsen også andre steder. Fram til barnet er ca. 6 år er utrygghet utenfor hjemmet naturlig. Fortsetter utryggheten senere, tyder det på et underliggende traume eller overbeskyttende foreldre.

Skriv en ny kommentar

Bjørn Hansen

Bjørn Hansen

70, Marker

Tema for denne bloggen vil være det som kan kalles Alternativ psykologi: Mental trening Enneagrammet John Bradshaw`s teorier Peter A. Levine`s teorier

Kategorier

Arkiv