Traumer og genetikk

 

Denne artikkelen er interessant for alle som arbeider med å fri seg fra utviklingsmessige skader forårsaket av en traumatisk fortid:

http://www.pbs.org/wgbh/nova/next/body/epigenetics-abuse/?utm_source=facebook&utm_medium=pbsofficial&utm_campaign=nova_next

 Den må leses noen ganger for å få tak i hva den handler om. Det virkelig interessante er denne:

"Fortunately for abused children, there`s reason for hope. Szyf`s experiments in rats suggests that NR3C1 isn`t necessarily permanently silenced: when the abused pups were returned to nurturing mothers, the extra methylation disappeared. "The idea that these things aren`t fixed is really encouraging," Pollak says."

Jeg følger litt med på innleggene i gruppa Psykisk samarbeid. Ofre for overgrep går i årevis hos psykologer uten at det tilsynelatende har noe positiv effekt. Mange av de problemer som presenteres virker for meg som å være ren plankekjøring å ordne opp i, men ettersom de har profesjonell hjelp, holder jeg fingrene unna tastaturet.

De som har kikket innom min blogg har sett at jeg bruker kombinasjonen Bradshaw/Levine for å rydde opp i ettervirkningene etter en livstruende episode fra min barndom. Ovenstående artikkel og sitat er et godt argument for å fortsette med det.

For at en psykolog skal være til noen som helst hjelp for en pasient, må han/hun bli akseptert som omsorgsperson, veileder og beskytter for den delpersonlighet som en gang i fortiden ble skadet i pasienten. En mildt sagt vanskelig oppgave overfor en pasient hvor nettopp mistillit er ett av problemene. Da har jeg mer tro på det John Bradshaw skriver i boken "Som å komme hjem": "Den eneste vi virkelig kan stole på er oss selv". Denne "return to the nurturing mother" som er forutsetningen for den genetiske endring som er påkrevet, må voksne mennesker ordne selv. Så er det også helt klart at traumatiserte pasienter har behov for å ha kontakt med et fagmenneske. De fleste har ikke et stabilt voksenego å støtte seg til, men er fullstendig overstyrt av sitt skadede "indre barn" som Bradshaw kaller det. Det er å håpe at norske psykologers pensum snarest  inkluderer Peter Levine`s og John Bradshaw`s teorier. Levine for å lade ut kamp/flukt/frys-energien fra uforløste traumer og Bradshaw for å rette opp de psykologiske skader som uunngåelig blir en følge traumet.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Bjørn Hansen

Bjørn Hansen

66, Marker

Tema for denne bloggen vil være det som kan kalles Alternativ psykologi: Mental trening Enneagrammet John Bradshaw`s teorier Peter A. Levine`s teorier

Kategorier

Arkiv

hits