Innføring i mental trening. Brev 7.

 

 

Sett mål - og nå dem.

Personlig utvikling dreier seg stort sett om å overvinne eller nøytralisere våre utfordringer og nå våre mål. For å få til det må vi selvfølgelig ha klart for oss hva utfordringene og målene består av.

Det dreier seg om tre spørsmål:

Hva er mine mål? Svaret på dette spørsmålet ga du i din definisjon av et fullverdig liv fra brev 5.

Hva hindrer meg i å nå mine mål? De fleste svar finner du i negativlisten du skrev i brev 1, men ta for deg negativlisten en gang til, og gå igjennom den med dette utgangspunktet. Evt. noter ned nye punkter.

Hva skal jeg gjøre for å overvinne hindringene?  Det verktøy du trenger finner du i de foregående brev, men du trenger antakelig å strukturere arbeidet litt, noe som dette brevet vil dreie seg om.

Noen andre viktige spørsmål å få svar på er:

Hvorfor vil jeg nå dette målet? Dette dreier seg om motivasjon. Sett deg aldri et mål du ikke er tilstrekkelig motivert for å nå. Du må bevisst stille deg spørsmål om hvorfor du vil nå målet. Og du må ha et godt svar. Dette spørsmålet vil du nemlig stille deg når den første entusiasmen har lagt seg.

Er jeg villig til å gjøre det nødvendige arbeid? Det har ingen hensikt å sette seg mål (eller å sutre over sitt bedrøvelige liv) hvis det ikke er vilje til å gjøre noe for å få til endringer. Det å sette seg mål innebærer forandring. Fordi frykten for forandring i høyeste grad er en realitet for oss, må du før du begynner stille deg spørsmålene:

Vil jeg forandres? Tør jeg forandres?

Hovedgrunnen til at vi ikke når de mål vi har satt oss er at vi ikke har en klar visjon om målet. En annen grunn er at vi innerst inne mener at vi ikke fortjener å nå det. Derfor er det viktig at problemfasearbeidet føres så langt at den lille stemmen i oss som forteller at vi ikke er noe tess forstummer. Altså: Tror jeg at jeg kan nå målet?

For å unngå en negativ innstilling til nødvendig arbeid, bør du visualisere et mål før du starter ethvert arbeid. Skoletrette elever bør tenke etter hvorfor de går på skole. Hvis de ikke finner noen grunn, bør de skaffe seg en.

All målsetting bør ha som virkning å øke din trivsel. Det er dine ønsker, håp og forventninger som må være drivkraften. Ikke andre menneskers meninger eller forventninger.For hvert eneste mål du noen gang setter deg skal du stille spørsmålet: Er det dette jeg vil eller er det noe andre forventer av meg?

I den forbindelse kan du også spare deg å sette mål som innebærer at andre må gjøre jobben for deg. Det kommer det aldri noe godt ut av på lang sikt.

Forøvrig er det et psykologisk faktum at skal du trives, må du ha et mål å arbeide mot. En som arbeider mot klare mål har ikke tid til å bekymre seg om alle sine større eller mindre problemer.

Bare 3% av oss har klare mål i livet. Det er også de samme 3% som får suksess. Suksess er å nå et mål du har satt deg. Har du ikke satt deg noe mål, kan du heller ikke få suksess.

Du kommer ingen vei hvis du ikke vet hvor du skal. En annen ting er at vi har altfor defensive målsettinger. En som blir mobbet på arbeidsplassen kan kanskje ha som mål å unngå mobberne mest mulig. En offensiv målsetting er å stille spørsmålet: Hvordan skal jeg bli en likt og respektert kollega på arbeidsplassen? Og så arbeide ut fra det.

Årsaken til at brevet om målsetting kommer så sent i kurset er at du nå skulle ha klarlagt hva som er dine mål og utfordringer. Dersom du i et selvutviklingsopplegg begynner å sette mål for tidlig, vil du som regel sette mål du ikke er motivert for.

For at din definisjon av et fullverdig liv fra brev 5, skal bli mer enn svada og tomme formuleringer, blir hovedoppgaven i dette brevet å løse definisjonen opp i klare mål og arbeidsoppgaver. Hver oppgave vil som regel kunne løses ved:

Å øke kunnskaper (Hvilke kunnskaper må jeg ha for å løse oppgaven?).

Å trene ferdighet (Hvilke ferdigheter må jeg ha for å løse oppgaven?).

Affirmasjoner (Hvilke affirmasjoner er mest hensiktsmessige?).

Selvprogrammering (Hvor har jeg mentale sperrer som må fjernes?).

Men først må vi ta for oss endel faktorer du må ta hensyn til. Noe av dette blir repetisjon fra forrige brev, så du kan gjerne lese det en gang til før du fortsetter .

Vi har bestandig et mål med all vår aktivitet. Men det er som regel mer eller mindre bevisst. All vår aktivitet går også ut på å bekrefte vårt selvbilde. Vi kan altså si at vi har som ubevisst mål å bekrefte vårt selvbilde. Hvis vi ikke setter oss bevisste mål, vil det bli vårt eneste mål. Med et positivt selvbilde styrer hjernen deg mot et lykkelig liv. Med et negativt selvbilde er ditt ubevisste mål et ulykkelig liv. Målsetting som går utover selvbildet blir ikke gjennomført. Vi kan nok sette i gang et eller annet prosjekt med stor entusiasme, men hvis målet ligger  utenfor rammene for vårt selvbilde vil vi få motstandsreaksjoner i form av en rekke "logiske" grunner for at vi ikke skal fullføre oppgaven.

For å kunne nå et mål må vi først finne ut om dette målet blir akseptert av vår underbevissthet. Gjør det ikke det, må vi aktivt bearbeide det med logisk tenkning og visualisere det ønskede sluttresultat. Det må vi holde på med så lenge at det til slutt blir akseptert. Det kan være vanskelig å finne ut om hvorvidt et mål ligger utenfor våre akseptgrenser. Vi må da skrive ned målsettingen og så føle på den om det dukker opp motstandsreaksjoner. Å ta bilsertifikat er et akseptert mål for de fleste. Å bli millionær på børsen er et mål som vil sitte langt inne. Hvis du da ikke lever i et miljø hvor en slik målsetting er vanlig. Begge disse målene kan nås ved å tilegne seg den nødvendige kunnskap og erfaring.

Sørg for å oppholde deg i et miljø hvor det å ha visjoner er naturlig og hvor kreativ tenkning blir oppmuntret.

Besvar følgende spørsmål:

Er jeg for defensiv i min målsetting på grunn av mine akseptgrenser? 

Hvilke krav bør jeg stille til mitt miljø?

Hva kan jeg gjøre for at kravet skal oppfylles?

Hvilke negative følelser og tanker er årsaken til at jeg ikke har enda mer suksess i det jeg gjør?

Hvilke unnskyldninger bruker jeg for ikke å gjøre det jeg burde gjøre?

Hjernen er bestandig innstilt på et forventet sluttresultat i alt vi gjør. Den er en målsøkende organisme som bestandig har et mål å styre mot. Det og ikke ha et bevisst mål er også et mål. Målet i et slikt tilfelle er at det ikke skal bli noen forandringer.

Alle tanker om din egen adferd må ledsages av spørsmålet: Hva er målet med adferden? All adferd har sin årsak i et innlært program. Skal du endre adferd, må du endre det grunnleggende program. Dette har vi vært inne på før, men det kan ikke gjentas ofte nok. Og alle våre program har et mål! Noe som altså i de fleste tilfeller er å bekrefte vårt selvbilde.

Vi har alle hørt om eller kjenner folk som lever i en destruktiv livssituasjon de ikke har vilje til å komme ut av. Det de mangler er evnen til å sette nye mål. Eller rettere sagt, de mangler kunnskapen om at det er mulig å komme ut av eller inn i en hvilken som helst livssituasjon ved å sette seg nye mål. En annen ting er at de ikke vil ut av et negativt mønster. De er så avhengige av sin selvmedlidenhet og sin barnslige tankegang at de ikke vil gi slipp på den.

Den eneste betingelsen for å kunne nå et mål er å bli kvitt ideen om egen begrensning, og den eneste betingelsen for framgang er ønsket om framgang. Og du må ha vilje til å gjøre det nødvendige arbeid.

Hjernen er som sagt en målsøkende organisme. Det eneste den krever av oss er at vi gir den arbeidsoppgaver. Altså at vi gir den mål å arbeide mot. Gjør vi ikke det vil den forfalle. Den virker på samme måte som en muskel. Den tilpasser seg de krav vi stiller til den.

Når du er 16 år har du som regel et begrep om hva du skal bli, og når målet er nådd er du ferdig med det. Men du bør aldri slutte å tenke på hva du skal bli.

Skriv en liste over det du er opptatt av og bruker tid på. Jobb, familie, hobby osv. Skriv så opp spørsmålet: Hva er mitt mål med denne aktiviteten? (Eks. Hva er mitt mål med ekteskapet? Hvordan skal jeg få det til å fungere slik at målet blir nådd?).

 I alle forhold og i alle situasjoner, skriv ned hva du vil

De fleste av oss har den uvanen at vi konsentrerer oss om det vi ikke vil ved en situasjon. Det vi bør gjøre er å konsentrere oss og dvele ved det vi vil.

Lag pluss/minus-lister som i brev 1 og arbeid med dem.

Altså: I alle situasjoner. Vit hva du vil. Og skriv det ned.

Driv ikke med noen aktivitet som du ikke har som mål å bli bedre i. Vend deg til å være målrettet i alt du gjør. Driv ikke noen som helst aktiviteter som ikke har forbindelse med dine mål. Må du drive med noe annet, så sett opp et mål for den aktiviteten også.

I forbindelse med målsettinger skal du lytte til din intuisjon. Du skal stole på at ditt indre, egentlige jeg vet hva du behøver.

Ha bestandig et av dine mål som daglig hovedoppgave. Alle mål skal igjen løses opp i arbeidsoppgaver. Les igjennom arbeidsoppgavene og sett opp arbeidsplan for dagen. Planlegg 50% av din fritid. Hver kveld leser du igjennom målet og evaluerer dagen. Føl deg fornøyd og ros deg selv når du har utført de oppgavene du satte deg om morgenen. Dersom du ikke har nådd dagens mål, skal du prøve å finne årsaken og unngå hindringer en annen gang.

Målsettinger må holdes konstant i fokus. Dagdrøm om dine mål hver eneste dag. Når du ikke har noe annet å tenke på, tenk på dine mål, men la ikke drømmene gå ut over nødvendig arbeid. Noter motstandsreaksjoner på negativlisten.

For å forbedre dine visjoner, må du trene på å utvikle hjernens evne til å danne indre bilder. Det er en ren treningssak.

De to listene du skrev i brev 1 må revideres av og til. Du bør allerede ha funnet ut at det er negativlisten som er mest interessant av de to. Det er der du har dine utfordringer. Sett opp en egen liste over de faktorer på negativlisten som hindrer deg i å nå dine mål. Men ta ikke med noen faktorer som ikke direkte er et hinder for deg. Du bør ha minst mulig oppmerksomhet rettet mot disse faktorene.

Som nevnt tidligere i kurset er det viktig å fokusere på en ting av gangen for å få maksimalt utbytte av arbeidet. Dette betyr at du må lage en prioriteringsliste på hovedmålene. Men du skulle nå ha laget deg så gode rutiner på utviklingsarbeidet at en viss parallellkjøring skulle være mulig.

Når du begynner å lage lister over ting i ditt liv du kunne tenke deg å forbedre, vil den bli alt for lang til at du kan forholde deg til den.

Effektivt arbeid = prioritering, planlegging og rutiner.

Oppgaver.

1. Jeg skal arbeide med dette brevet daglig fra kl.____ til kl.____.

2. Fyll ut  skjema for å sprenge grenser for egne tankemønstre.

3. Lag en positiv målsetting for samtlige faktorer i oppgaven fra brev 5: "Skriv ned din definisjon av et fullverdig liv". Hvis du har med negative begrep på listen, så erstatt dem med positive. Før de negative begrepene over på negativlisten hvis nødvendig.

4. Lag en positiv målsetting for samtlige faktorer fra negativlisten du skrev i brev 1. Disse skal over på arbeidsskjemaet. Men bare de som er et direkte hinder for deg. Livet er ikke langt nok til at vi kan fjerne alle våre utfordringer.

5. Etter at du har laget den nye listen med positive utfordringer, kan du kaste negativlisten. Etterhvert som nye problem dukker opp, skal de føres direkte opp som en positiv målsetting.

Lag gjerne et ritual av å kaste negativlisten. Med den forsvinner en del av ditt liv du godt greier deg foruten. Fra nå av er det dine målsettinger og visjoner som skal styre livet ditt.

Fortell deg selv hver dag i en måned: Jeg har ingen problemer. Bare mål og utfordringer.

Skriv setningene på en lapp med rød tusj og heng den opp et sted hvor du ser den hver dag. Bruk skriftlige rasjonelle angrep på eventuelle motforestillinger som måtte dukke opp i forbindelse med dette utsagnet.

6. Fyll ut skjemaene om oppnådde og ikke oppnådde mål.

7. Kopier tilstrekkelig antall av  arbeidsskjemaet.. Det minste antall du trenger er et eksemplar for hver faktor i oppgave 3.

8. Lag en prioriteringsliste over faktorene fra oppgave 3.

9. Skriv en novelle med deg selv i hovedrollen hvor målet er nådd før du begynner på et hovedmål.

10. Fyll ut arbeidsskjemaet for den topp-prioriterte oppgave og gå i gang med arbeidet.

11. Lag liste med positive affirmasjoner for mållisten og utfordringslisten. Men benytt dem ikke som andre affirmasjoner eller positive setninger. Gjør du det vil de indre affirmasjoner stå i kø for å knekke budskapet. Det vil gi deg tvil på affirmasjoner som arbeidsmetode. De skal bare fungere som en innledning for å forberede hjernen på muligheten. Tro altså ikke at de har noen positiv effekt utover det. Les dem gjerne inn på en kassett og spill dem av i ledige stunder.

12. Brainstorm dine mål en gang imellom for å komme på ideer om hvordan du lettere skal nå det. Lag gjerne en 5 - minutters rutine noen ganger i uken hvor du kjører en brainstorm på det topp-prioriterte mål. Lag egen ideside for hvert av hovedmålene i arbeidsboken. Noter også ideer som spontant dukker opp.

Skriv også opp tips du kan bruke fra kurs, bøker eller andre kilder.

 Alle som driver mental trening eller en hvilken som helst annen aktivitet i forbindelse med helse og et bedre liv har lett for å tro at det de holder på med er løsningen på alle problemer. Som regel er det ikke riktig. Det er ennå ikke funnet opp et system som løser alle problemer. Det kurset du nå er i ferd med å fullføre er et opplegg som passer forfatteren. Lag du ditt eget system som passer deg. Og hent kunnskaper hvor de er å finne.

 

 

 

Kommentar: Dette er det siste brevet jeg skrev i kursheftet jeg laget for vel 20 år siden. En del skjemaer er nevnt her. Disse skjemaene er det ikke mulig å legge ut på bloggen.

 

 

3 kommentarer

kinelillesand

18.09.2014 kl.17:41

fin blogg ;)

Julia Ekrene

18.09.2014 kl.18:42

BAre innom for å ønske deg en fin dag :)

Enilorac Nesenra

30.09.2014 kl.22:13

Viktige spørsmål å stille seg og reflektere over :)

Skriv en ny kommentar

Bjørn Hansen

Bjørn Hansen

68, Marker

Tema for denne bloggen vil være det som kan kalles Alternativ psykologi: Mental trening Enneagrammet John Bradshaw`s teorier Peter A. Levine`s teorier

Kategorier

Arkiv

hits