hits

Uønsket bildedeling.

Uønsket bildedeling.

Uønsket bildedeling har visst blitt en trend. Ekstra fokus får det selvfølgelig når profilerte idrettsutøvere blir utsatt for denslags. Idrettsorganisasjonene har egne mentaltrenere, så der er det hjelp tilgjengelig.  Litt verre er det for vanlige mennesker som ikke har et slikt støtteapparat å gripe til.

Det egentlige problem ved slike overgrep er at det aktiverer forsvarsmekanismene kamp/flukt/frys. Dette er kraftige energier som den utsatte er nødt til å forholde seg til. Valget står mellom å la de destruktive flukt/frys-energiene få overtaket, eller å gå til motangrep. Lovverket er så langt for svakt til at et indirekte angrep er mulig, ergo er et direkte angrep den eneste mulighet. Den angrepne kjenner i de fleste tilfeller til hvem angriperen er. Sosiale medier er brukt i angrepet og sosiale medier bør brukes i motangrepet. Navnet på vedkommende bør spres ved alle anledninger. Skadevolderen vil nok sikkert ikke ta det så tungt, men det kan tenkes at han/hun om ti år, når vedkommende har fått seg jobb, vil få et annet syn på saken når arbeidsgiver får beskjed om hva slags kryp vedkommende er. Slike individer bør gjøre sine barn den tjeneste å sørge for at de aldri blir født, de er fullstendig inkompetente foreldre, men om så skjer bør barnevernet tipses om vedkommendes fortid.

I en slik krig må følelser holdes utenfor. Det gjelder å forholde seg til den som en hageeier forholder seg til ugress og skadedyr. Bare en jobb som må gjøres.

Frykt for framtiden?

Frykt for framtiden?

Kom tilfeldigvis over denne videoen: https://www.youtube.com/watch?v=zGpEshDGVho Det er ei 16 år gammel tysk  jente som føler frykt i forhold til den ukontrollerte innvandringen i Tyskland. Den frykten er høyst reell, og vil nok etter hvert gjøre seg gjeldende også hos norsk ungdom. Fra naturens side er frykt skjerpet oppmerksomhet mot omgivelsene som forberedelse til flukt eller kamp.

Frykt er en ubehagelig tilstand og i dette tilfellet er frykten hos jenta rettet mot utlendinger. Det kan da motarbeides på to måter: Styrke egen evne til å forsvare seg selv, eller sørge for ikke å komme i kontakt med fryktskapende situasjoner.

Ikke engang årelang trening i selvforsvar vil være til noen nytte overfor angrep av en gjeng. Altså er alternativet flukt. Å unngå alle situasjoner hvor det er en mulighet for å bli trakassert eller angrepet.

Men det er et alternativ til flukt inn i isolasjon: Å gå til kamp med ikke-fysiske metoder mot de som er ansvarlige for tingenes tilstand.  Det er behov for en ny 68-revolusjon hvor ungdom reiser seg mot et vanstyrt samfunn. 70% av innvandrere har ikke noe behov for asyl. Det er folk som benytter flyktningstrømmen for egen vinning.  Dette vet Europas ledere utmerket godt, men viser ingen vilje til å regulere tilstanden med lovverket.

Traumatiserte barn og deres familier bør bringes ut av krigsområder, ikke med gummiflåter, men med luftbro.

En "Ungdomsbevegelsen Nemesis" med hovedmål å få de ansvarlige for retten vil gi politikere og deres medløpere kaldsvette med tanken på at drømmen om en luksuriøs pensjonisttilværelse blir avløst av tanken på å tilbringe alderdommen i en fengselscelle.  Det vil ikke ta lang tid før de nødvendige grep blir iverksatt.

Et delmål for ungdom som føler frykt for framtiden er å infiltrere samtlige politiske partier og arbeide for hovedmålet derfra.

"Med lov skal land bygges, og ikke med ulov ødes"

 

2.11. -17 Så er den omdiskuterte innvandringsrapporten publisert.

 https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2017/11/02/195344777/ssbs-innvandringsrapport-er-publisert

Går mest på svakere økonomi. De mer problematiske sider ved innvandringen er ikke berørt. Dagens ungdom skulle ha god tid på seg til å sørge for at de ansvarlige blir plassert bak lås og slå.

Folkeopplysning?

Programserien "Folkeopplysning" er på lufta igjen. Så et par av disse i første serien, men fant serien uinteressant. Så fikk jeg vite at mental trening skulle være tema, og det ville jeg se. Konklusjonen ble som forventet og skal ikke stå uimotsagt.

Hjelper  selvhjelpslitteratur? Funker det å gå på foredrag? var to spørsmål som ble stilt. Så ble det satt opp noen faktorer som går igjen i all selvhjelpslitteratur. Disse er:

Sette seg mål.

Tenke positivt.

Jobbe med selvfølelsen.

I verdens mest solgte selvhjelpsbok, "The Secret" er hemmeligheten denne:

Du blir og tiltrekker deg det du tenker.

Konklusjonen som ble servert i slutten av programmet var som følger:

Forskning viser at ingen ting forandres.

Noen av rådene kan virke mot sin hensikt.

Du skal være forsiktig med å sette deg mål.

Du må ikke tenke at du er best i verden eller at positiv tenkning løser alt.

Da skal jeg ta for meg konklusjonen punkt for punkt:

Forskning viser at ingen ting forandres.

Programlederen har en mastergrad i fysikk. Da har han vel erfart at det ikke bare var å lese de bøker som er nødvendig for å oppnå mastergraden. Det skulle være gjort i løpet av noen uker. Han har erfart at veien fra ikke-mestring til mestring av faget fysikk var en lang og strevsom vei. Bare å  lese de bøker som er pensum i en utdannelse har like lite effekt som bare å lese selvhjelpsbøker. I tillegg er det en jobb å gjøre.

Noen av rådene kan virke mot sin hensikt.

Et referert eksperiment med kvinner i begynnelsen av et slankeprogram gikk ut på å motstå å bli fristet av et kakestykke i fantasien. De "viljesterke" gikk mindre ned i vekt enn de "viljesvake" i løpet av programmet. "Når vilje og fantasi trekker i hver sin retning, vil fantasien alltid vinne." (Couès lov). Ingen regel uten unntak, så de "viljesterke " i eksperimentet hadde evnen til å holde følelser i sjakk. Så hadde vel de "viljesvake" evnen til å la fantasien om en slank kropp hjelpe dem i større grad en de "viljesterke".

Du skal være forsiktig med å sette deg mål.

En pussig påstand. Jeg tipper programlederen hadde som mål å bli fysiker da han begynte på utdannelsen. En skoleelev eller student som ikke har et mål, altså en grunn til å studere, bør skaffe seg et mål. En annen sak er det med selvutviklingsbøker som går på endring i personlighet. Her må det skilles mellom utfordringer på grunn av genetiske årsaker og av psykologiske årsaker. Personlighets-trekk med genetiske årsaker kan ikke endres, bare justeres. Å finne sin personlighetstype bør være første delmål for alle som vil foreta endringer i personlighets-trekk. Noe annet vil bare gi frustrasjon.

Ellers går det fram i programmet at etiske sider ved arbeidet mot målet ikke må neglisjeres.

Du må ikke tenke at du er best i verden eller at positiv tenkning løser alt.

En som tenker at han/hun er best i verden vil komme ned på jorda ganske fort. Første oppgave bør være realitetsorientering. Positiv tenkning løser ikke alt. Enneagrammets sjuere har evnen til å tenke positivt i alle situasjoner. Hvilket også innebærer at de har, som Bradshaw formulerer det, bygget vegger av stål rundt sitt indre barn. Det er ikke å anbefale. Positiv tenkning bør begrense seg til å utvikle evnen til å snu en negativ tankerekke til mer positiv tenkning når situasjonen tilsier det. Alle irrasjonelle tanker og følelser har noe med fortiden å gjøre. Så får heller de negative tankene slippes løs når en har anledning til å ta seg av den delpersonlighet som er kilden til dem.

Funker det å gå på foredrag? Var på et slikt foredrag for mange år siden. Så vidt jeg kunne se var jeg den eneste som tok notater om det som ble sagt. Tipper at de andre deltakerne like godt kunne tatt seg en tur i baren og hivd innpå tre Cognac. Effekten ville bli omtrent den samme og vare like lenge.

Det ble gitt et eksempel som skulle bevise at lav selvfølelse hos skoleelever ikke ga dårligere skoleresultater enn hos elever med høy selvfølelse. Ja, det var jo en nyhet. Forskningen har altså ikke funnet ut at mindreverdsfølelse eller lav selvfølelse kan være selve drivkraften i kampen for tilværelsen. Troen på at f.eks. en glimrende eksamen kan være det som hjelper til en bedre selvfølelse, kan være en kraftig motivator.

Virkelig komisk var innslaget om en gruppe selgere av bladet =Oslo. Det selges av narkomane. De fikk to uker på seg til å prøve om øvelsene i boken "The Secret" hadde noen effekt. Det hadde de jo ikke. Dersom progresjonen hadde vært avrusing, avtraumatisering og samtaleterapi over noen år, hadde de kanskje fått noe ut av boken.

Programmet ligger her: https://tv.nrk.no/serie/folkeopplysningen/KMTE50009115/sesong-3/episode-1

Hemsedal-saken.

Hemsedal-saken.

Frifinnelsen i Hemsedal-saken har opprørt mange. Med god grunn. En kan lure på hvilket motiv som har vært styrende for de tre som sørget for frifinnelse. Er de med i en islamsk femtekolonne som arbeider for at alt ansvar for slike overgrep faller på kvinner som blir utsatt for dem? Tvilsomt. Det er nok mer sannsynlig at de hadde et utvidet perspektiv på saken og tok hensyn til de som i hvert fall ikke har noe ansvar. Overgripernes barn.

Kjernen i alle menneskelige monstre er et traumatisert barn. Riktignok er det slik som traumeforskeren Peter Levine skriver i sin bok "Helbredelse af traumer" (dansk utgave) at det ikke er to mennesker som reagerer likt på traumatiske hendelser, for både genetiske og psykologiske faktorer spiller inn. Uansett er bevisst traumatisering av barn et farlig spill. Det sier seg selv at, avhengig av barnas alder, en fars dom på 5-6 års fengsel vil ha en traumatiserende effekt på barna. Slik sett var dommen, med en kraftig erstatning, på en måte god.

Men en slik dom kan være samfunnsmessig skadelig på andre måter. Den utfordrer folks rettferdighets-sans, og kan føre til at jenter vil vegre seg for anmeldelse i lignende saker.

På alle måter ville en dom om tvungent psykisk helsevern inkludert behandling til de ble erklært normale av fagfolk, være mer nyttig sett fra samfunnets side. Et års intensiv behandling med kombinasjonen Bradshaw/Levine ledet av profesjonelle terapeuter burde være nok for å rydde opp i disse karenes fortid. Det vil være mindre sosialt belastende for et barn å kunne si at pappa er på sykehus, enn å måtte si at pappa er i fengsel.

Bekymrer du deg syk?

Bekymrer du deg syk?

http://www.abcnyheter.no/livet/2015/12/06/195185502/bekymrer-du-deg-syk 

Denne artikkelen forteller at det er mulig å lære teknikker for å gi mer ro i sjelen for en som bekymrer seg for mye. Noen tips ligger der, men brevene 1 og 2 i kurset i mental trening vil gi bedre resultater. For de som virkelig har problemer kan øvelsesrekken i Levines bok "Helbredelse av traumer" anbefales.

Slanketips?

Katten vår hadde behov for en medisinkur for en stund siden, og den skulle doseres etter kattens vekt. Den enkleste metoden for å veie en katt er å gå på badevekta med og uten katt. Differansen er da kattens vekt. Da oppdaget jeg at min egen vekt lå over 15% lavere enn den vekta jeg har hatt i mange år. Faktisk er jeg nå nede i samme vektklasse som jeg konkurrerte i for mange år siden. Slike betydelige vektreduksjoner over kort tid er et faresignal, så her var det nødvendig å foreta seg noe. En viss reduksjon i muskelmassen er normalt i min alder, men etter en grundig inspeksjon i speilet var det klart at det er fettlageret som er redusert. Før jeg bestilte legetime var det en faktor som måtte undersøkes.

De siste par årene har jeg drevet fysisk avtraumatisering etter Peter Levines (SE) og David Bercelis (TRE) teorier. Det var nødvendig å finne ut om det kunne gi vektreduksjon, og stilte et spørsmål på SE-gruppa på facebook om intensiv bruk av metoden kunne være årsaken. Fikk raskt svar fra to av Norges mest erfarne terapeuter i SE/TRE, og de var som følger:

"Når kroppen frigjør energi begynner energien å strømme/flyte igjen slik den skal i utgangspunktet i våre kropper. Det vil føre til regulering og normalisering av nervesystemet og dermed stoffskifte og forbrenning. Så ja, vekten vil også normalisere seg"

"Det er ikke uvanlig å endre vekt, både opp og ned før nervesystemet får stabilisert seg mens man arbeider med SE og/eller TRE."

Ut fra alle blogginnlegg om slanking er det helt klart at mange sliter med overvekt. Det kan nok ha genetiske årsaker, men det er også helt klart at det kan ha psykologiske årsaker. Det skulle vært interessant å få vite om SE/TRE kan anbefales som ledd i en slankeprosess, så jeg legger ut en oppskrift her:

  1. Kjøp boken "Helbredelse af traumer" av Peter A. Levine.
  2. Les hele boken for å forstå prinsippet
  3. Gå gjennom øvelsesrekken i boken med hjelp av vedlagte CD (Det tar noen uker)

Det hadde vært fint om de som kunne tenke seg å prøve metoden ga meg en melding om resultatet om et halvt års tid.

En liten advarsel må jeg ta med. Bruk ikke metoden direkte mot traumer eller alvorlige overgrep. Bruk den heller mot all frykt, skam eller sinne som dukker opp i bevisstheten av seg selv. Da jeg første gang skulle ta for meg en traumatisk episode fra tidlig barndom, fikk jeg en så kraftig fysisk reaksjon at bare det mangeårige arbeid med John Bradshaws metode, og følgelig lang erfaring i å gå inn i og ut av regresjoner, forhindret muskelskader (eller et hjerteinfarkt).

Enneagrammet i parforhold.

Boken "Sjelens 9 ansikter" av Richard Rohr og Andreas Ebert ble utgitt i 1989. Den norske utgaven kom i 1993. Enneagrammet har en lang historie, men det er først i senere tid det er systematisert. Katolikkene tok det i bruk i sjelesorg, men det skulle være hemmelig og presten Richard Rohr følte seg uærlig når folk han hadde i sjelesorg kunne si at han leste deres sjel som en åpen bok og fokuserte rett på deres problem. De trodde han var klarsynt.

I boken kalles Enneagrammet "en sovende kjempe", her i landet har i hvert fall ikke kjempen våknet. Norske grupper på Facebook er stort sett inaktive, men engelsk-språklige grupper er svært aktive.

Ikke engang i alternativ-bransjen er det interesse for Enneagrammet Det har vel med at sektledere bruker kunnskapen for å lokke folk inn i diverse sekter, og de er ikke interessert i at deres hemmelighet blir avslørt. En del "klarsynte" har nok også Enneagrammet som et viktig verktøy. En med lang erfaring i å vurdere folks personlighetstype kan fortelle om både nåtid, fortid og fremtid slik at det er ganske imponerende.

Men over til det som er tema for dette innlegget. Skilsmissestatistikken i Norge ligger på ca. 50%. Det skaper direkte problemer både for de involverte voksne og særlig for barna. Det er å anta at en stor del av disse skilsmissene kommer av at partene ikke kan akseptere hverandres personlighet. Så kritiserer de hverandre ut fra den mening at den andre bør forandre seg. Å forandre de genetisk betingede personlighetstrekk er ikke mulig. Det eneste som kan gjøres er å slipe ned de skarpeste kantene. Det klokeste partene kan gjøre er å lære å forstå både sin egen og partnerens personlighetstype. Dermed kan de også kunne akseptere hverandre ut fra den erkjennelse at like lite som den ene kan forandre type, kan den andre det.

Ovennevnte bok gir god innsikt i Enneagrammet, men egen erfaring er at den ikke er helt enkel å bruke for å finne egen type. Den kristne vinklingen vil nok også være uspiselig for noen. Etter min mening er boken "Enneagrammets visdom" (dansk utgave) av Don Richard Riso og Russ Hudson den beste på markedet. Personlighetstester ut fra Enneagrammet ligger også på nettet, men det må et skikkelig studium av en bok til for å komme i mål.

Her ligger en side med Enneagram-typene i stikkordform. Grei som repetisjon etter at typen er plassert: http://nikhelbig.com/art-blog/category/enneagram-study/enneagram/page/2/

 

Spørsmål og kommentarer om Peter A. Levines metode.

Spørsmål og kommentarer om Peter A. Levines metode kan legges her.

Spørsmål og kommentarer om John Bradshaws metode.

Spørsmål og kommentarer om John Bradshaws metode kan legges her.

Spørsmål og kommentarer om Enneagrammet.

Spørsmål og kommentarer om Enneagrammet kan legges her.

Spørsmål og kommentarer til kurset i Mental trening

Spørsmål og kommentarer til kurset kan legges her.

Romfolk.

De fleste har fått med seg at å gi penger til tiggende romfolk skal man ikke gjøre. Det er å støtte kriminelle nettverk. Så vi overser den gamle damen med koppen og går forbi. Så viser det seg at vi er ofre for ondsinnet propaganda.

http://www.abcnyheter.no/nyheter/2015/06/16/226276/fafo-rapport-hevder-knuse-tiggermyter

Her er en artikkel som går dypere i materien.

http://forskning.no/innvandring-velferdsstat/2012/06/tiggere-i-oslo-er-ikke-kriminelle

Som artikkelen fra forskning.no viser, er det for lite penger i tigging til at det har interesse for kriminelle. Flertallet av tiggere ser på tiggingen som en siste utvei for å forsørge sin familie. Ergo kan vi la empatien overstyre tvilen og slippe en slant i koppen.

Det kan faktisk ligge større egennytte i det enn bare å døyve samvittigheten. Et argument fra kritikere går på at frislipp for tigging vil gi høyere kriminalitet. Et pussig argument. Hells Angels , hadde i  hvert fall, den praksis at når de hadde fått seg klubbhus i et område, fikk de lokale kriminelle klar beskjed om å flytte sin virksomhet langt vekk. Fordi HA ville selvsagt få skylden. Altså en forsikring mot politi-razziaer.

Det nok å regne med at romfolket vil sørge for at, i hvert fall deres egne, ikke driver kriminalitet i et område hvor romtiggere blir positivt behandlet av innbyggerne. Så det å ha noen ti-kroner i lommen og slippe en i hver kopp vi går forbi, kan være en billig forsikring mot kriminalitet i nærmiljøet.

Vi kan ikke stenge grensene. Vi kan velge selv om vi foretrekker gamle damer med koppen sin eller hardbarkede kriminelle som tar for seg av vår rikdom på egen hånd.

Sett Larsgard fri!

 

At Larsgard ble dømt til over 7 års fengsel for en fillesak, er helt horribelt, og skapte engasjement mens rettssaken pågikk. Så forsvant støttegruppa på FB, og det ble stille om saken. Regnet med at saken var løst med stille diplomati, og at han var løslatt. Neida. Han sitter inne. Nå har han søkt om å bli henrettet. Har laget en ny støttegruppe på Avaaz.org. De er nok ikke like lett å påvirke som FB av politisk press: https://secure.avaaz.org/en/petition/Arizona_Department_of_Correction_Set_free_John_Kristoffer_Larsgard/?nRNoJeb

Her litt info om saken:

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/usa/fengselsdoemt-nordmann-i-soeknad-ber-om-aa-bli-henrettet/a/23461936/

Og litt til:

https://www.youtube.com/watch?v=esk_HWiuGmQ

12/6 I siste rapport fra Avaaz går det fram at 488 personer har lest oppropet. Av dem er det altså 38 som har signert. At Larsgard utsettes for tortur ved ikke å få tilstrekkelig medisinsk behandling er altså likegyldig for det store flertall. Regjeringen er på linje med folkeflertallet ved ikke å foreta seg noe. Her er en utskrift av et standardsvar på skriftlige henvendelser om saken:

"I vårt arbeid med disse sakene påpeker vi jevnlig overfor myndighetene i landet at de har ansvar for den fengsledes sikkerhet og helse. Videre kan vi påpeke at fangers grunnleggende menneskerettigheter må respekteres og humanitære hensyn ivaretas i forbindelse med fengsling."

"Påpekingen" har tydeligvis ingen effekt, og det kan være et spørsmål om dette oppropet gjør mer skade enn gagn. Sadistene får en mulighet til mental tortur ved å fortelle Larsgård om oppslutningen om hans sak.

Jada. Vi er på vei: "Det kjærlighetsløse samfunn er en betingelse for at globalistene når sitt mål. Når alle deres undersåtter gir blanke i alle andre enn seg selv, så kan myndighetene herje som de vil." http://meum.diskusjonsforum.no/meum-about124.html

Et norsk opprop har fått noen flere underskrifter.: http://www.opprop.net/fa_john_kristoffer_larsgard_ut_av_fengselet

Her ser vi at mange velger å underskrive anonymt. Pussig.

 

 

Liljens vei.

 

Hva er Liljen?

Et greit utgangspunkt som svar på det spørsmålet er å fortelle hva Liljen ikke er. Liljen er ingen organisasjon, og skal aldri bli det, ut fra den læresetning at alle organisasjoner før eller senere blir infiltrert av maktmennesker som vil bruke den til sine egne formål. 

Liljen er en gruppe mennesker med felles bakgrunn og felles interesser som samarbeider for å nå Liljens mål på det personlige plan: Frihet fra fortidens lenker. Et voksent menneske er et produkt av arv og miljø. Den genetiske arv er det lite å gjøre noe med. Årsaken til menneskelig lidelse ligger i miljøpåvirkning, og gruppearbeidet består i å rette opp de mentale skader forårsaket av mer og mindre inkompetente omsorgspersoner og traumer. Parallelt med det arbeidet drives det også rollespill som sosial trening på de forskjellige stier. Etter fire år går så eleven ut av Liljen for å dyrke sin egen Lilje. Noen velger å bli lærer i sin egen gruppe, mens andre danner grupper for å samarbeide om Liljens politiske mål: Å skape en verden hvor kjærlighet og fred hersker, eller som det også kan sies: Å manifestere Edgar Cayce`s visjon om "The age of the Lily".

Som nevnt annet sted hadde jeg et kreativt gjennombrudd i 1993 i forhold til Liljen. Da var jeg for gammel til å danne en gruppe å bli lærer for, så jeg satte meg fore å omdanne Liljen til et nett-prosjekt. Det tok sin tid. Først skrev jeg det kurset i mental trening som ligger på hjemmesiden. Gjennom årene er mitt bibliotek av diverse selvhjelpsbøker blitt ganske omfattende og jeg fant at Enneagrammet ville være et nyttig hjelpemiddel. John Bradshaw`s bok "Som å komme hjem" hadde jeg i biblioteket og ville teste hans metode for å se om den kunne fungere som erstatning for gruppeterapien. Personlig hadde jeg ikke noe bruk for metoden, jeg var jo allerede i mål. Trodde jeg. Det ventet en overraskelse. Liljens metode for å drive ut skam egner seg best som gruppearbeid, og etter flere år ble jeg tipset om Peter Levine`s bøker. Hans metode måtte også testes, og en ny overraskelse ventet.

Faktisk regner jeg nå med at jobben med å omdanne Liljen til et nettprosjekt er gjort. Pensum er da dette:

Kurset i mental trening som ligger på hjemmesiden: http://www.liljensvei.com/Bjorns%20sider/Mental%20trening.html

Boken "Enneagrammets visdom" (dansk utgave) av Don Richard Riso og Russ Hudson

Boken "Som å komme hjem" av John Bradshaw http://www.nb.no/nbsok/nb/bc66b1d516c84d25cabc66b0b5b9a988#0

Boken "Helbredelse af traumer" (dansk utgave) av Peter A. Levine.

Med dette pensumet skulle alle kunne gjøre jobben med å fri seg fra fortidens lenker på egen hånd. Det er nå likevel min mening at samarbeid i en gruppe hvor alle er hverandres terapeuter er uslåelig som terapeutisk instrument. For de som har mulighet for det er det absolutt å anbefale å lage en studiering med tre til fem personer på samme alder og med samme bakgrunn.

I den tradisjonelle Liljen er det en lærer og han/hun kan ha opptil 9 elever, og det blir så lærerens oppgave og sette sammen mindre grupper av elever med samme bakgrunn. Don Richard Riso, Russ Hudson, John Bradshaw og Peter Levine er lærere med atskillig større faglig tyngde i forhold til å nå Liljens mål på det personlige plan enn en lærer i Liljen. Men det er en annen ulempe med å ha lærere som ikke er fysisk til stede. I Liljen har læreren styringsrett i forhold til progresjonen i arbeidet. En person med styringsrett må også ei gruppe som arbeider uten fysiske lærere ha. Det gjøres best ved at lederfunksjonen går på omgang mellom deltakerne. I Liljen er det møte en gang i uka hvor en av de seks stier er tema. I en slik Liljen light som jeg anbefaler blir temaene Mental trening, Enneagrammet, John Bradshaw`s bok og Peter Levine`s bøker. Så blir det opp til gruppa om pensum også skal inneholde noe om den åndelige dimensjon. Det blir så å velge en leder som har ansvaret for hvert av disse punktene og som da har styringsrett i forhold til progresjonen for det temaet.

For virkelig å få sving på utviklingen kan ei gruppe vurdere å flytte sammen i et Lilje-kollektiv.

 

Meningen med livet.

 

I et blogg-innlegg i gruppa psykisksamarbeid spør ei ung jente om hva meningen med livet er. Spørsmålene: Hvorfra? Hvorhen? Hvorfor? Har opptatt filosofer i hele menneskehetens historie. Det er mange som mener de har svarene på disse spørsmålene, men noe endelig bevis for at de har rett, har de vanskelig for å komme opp med.

Den unge damens konklusjon om at vi lever for å dø, er etter min mening noe defensiv. Det er i hvert fall en mye sunnere konklusjon at vi lever for å leve.

Så er det opp til enhver å finne meningen med sitt liv. I kurset i mental trening ligger oppgaven: Skriv ned din definisjon av et fullverdig liv. Når den oppgaven er gjort, skulle grunnlaget for i hvert fall å finne en mening med eget liv være lagt. Målet er satt, og arbeidet for å nå målet kan begynne.

Et annet viktig spørsmål å ta stilling til er om det finnes en åndelig virkelighet. TV-programmet "Åndenes makt" har mange seere, så interessen for temaet er stor. Det er nok et mindretall som er såpass filosofisk anlagt at de virkelig tar inn over seg muligheten og legger opp livsløpet etter det.

Som nevnt annet sted var jeg i min ungdom med i ei gruppe med formål å ha et fysisk, mentalt og åndelig forhold til naturen. En av oppgavene hver enkelt fikk var å skrive ned sin trosbekjennelse, for så og meditere over den en gang i mellom. I min trosbekjennelse skrev jeg følgende: Jeg tror på reinkarnasjon. Under en meditasjon slo det meg at jeg ikke trodde på reinkarnasjon. Jeg trodde på de som sa at reinkarnasjon er en realitet. Ergo måtte jeg finne ut av saken selv, og leste all tilgjengelig litteratur om fenomenet. Konklusjonen ble: Sannsynligheten for at reinkarnasjon er en realitet er større enn sannsynligheten for at reinkarnasjon ikke er en realitet.

Så er det bare å håpe at reinkarnasjon ikke er en realitet. Verden har stø kurs mot det globale fascist-diktatur, og det som foregår i Midtøsten og Nigeria, er bare en forsmak på det som kommer når diktaturet er en realitet. Det eneste håp er i så fall å få utsatt reinkarnasjonen så lenge som mulig.

Temaet livets mening er ganske interessant, og her er en kjøreplan som er nyttig både for materialister og åndelig bevisste:

Kjenn deg selv. Elsk deg selv. Glem deg selv.

Elsk et annet menneske.

La kjærligheten bli altomfattende. 

Bli ett med alt.

 

12 negative tanker

 

Denne linken har blitt lagt ut på Kilden et par ganger, senest i dag. Å lage kontra-affirmasjoner mot negative tanker er ganske nyttig, men for at de skal ha mer effekt enn det pepp-prat en fotballtrener serverer laget før de går på banen, med det håp at effekten holder i hvert fall til første baklengsmål, så må det legges en del arbeid i saken. Affirmasjonen må holdes i fokus hver dag i en måned, og må følges av praktiske handlinger. Er det genetiske eller psykologiske årsaker til de negative tanker, krever det atskillig lenger tid. Tillater meg å legge til en kommentar for hvert punkt.

http://kilden.info/12-negative-tanker-som-holder-deg-igjen-2/

 1. Min fortid avgjør min fremtid

* Mislykkede forsøk og feil er en del av vår vekst og verdifulle erfaringer.

* Et nederlag er en midlertidig situasjon, å gi opp gjør det permanent.

Kommentar: Hadde folk flest vært klar over i hvilken grad de blir styrt av sin fortid, ville kanskje interessen for mental trening vært atskillig større. Dette er to typiske pepp-prat-affirmasjoner hvor dialogen går fra voksenegoet til voksenegoet. Dersom et mislykket forsøk, en tabbe eller et nederlag gir noe annet enn en kortvarig ergrelse, betyr det et flash-back til tidligere hendelser. Da gjelder det å finne kilden til frustrasjonen og gå inn i en dialog med den delpersonlighet (det indre barn) nederlagsfølelsen kommer fra.

2. Jeg bryr meg om hva de tenker om meg

* Ignorer uhøflige mennesker som snakker bak ryggen på deg, nøyaktig der de hører hjemme.

* Ekte styrke er å gå unna vås med stolthet.

Kommentar: Samme sak. Pepp-prat fra voksen-ego til voksen-ego. Regn bare med langvarig arbeid for å komme ut av denne avhengigheten av andre. Mitt forslag er å ta for seg John Bradshaw og gå gjennom hele utviklingsperioden fra fødselen av.

3. Jeg skal gjøre det som gjør meg glad ?  en vakker dag

* I dag er du det eldste du noensinne har vært og det yngste du noensinne blir igjen.

* Det perfekte øyeblikk å følge dine verdier og drømmer er akkurat nå.

Kommentar: Denne kan ha et genetisk grunnlag, så Enneagrammet vil være det første skritt på veien. Dersom det ikke er personlighetstypen som er sperren, vil bøkene av Bradshaw eller Levine gi svaret.

4. Jeg kan ikke, det er for sent, jeg er ikke bra nok osv

* Våre holdninger endrer kursen som til syvende og sist ikke bare bestemmer det endelige målet, men enda viktigere endrer selve reisen og erfaringene du gjør på veien.

Kommentar: Affirmasjonen er jo helt riktig, men så var det spranget fra tanke til handling da. Kurset i mental trening som ligger på min blogg, kan være en grei start.

5. Det er så mye som kan gå galt

* Slutt å være redd for hva som kan gå galt og begynn å tenk på hva som kan gå rett.

* Vær takknemlig for alle de positive tingene du har  ? som gir næring til en enda lysere morgendag.

Kommentar: Vel, vel. Slutt å være redd. Å drive ut demonene frykt, skam og sinne og erstatte dem med englene trygghet, frihet og fred er en livslang oppgave for en som har kommet litt skjevt ut. Å øve opp takknemlighet er en nyttig eksersis som bør med på positiv-listen i brev 1 i kurset.

6. Jeg vil aldri tilgi deg

* Tilgi dem. Du har lært om tillit og forsiktighet når du åpner hjertet.

* Du er sterkere nå og bedre utstyrt til å finne den type kjærlighet du fortjener.

Kommentar: Å forstå er det eneste holdbare grunnlag for tilgivelse. Ellers kommer det litt an på hva som skal tilgis. Personlig har jeg mer sans for denne: Don`t get sad, don`t get mad, get even.

7. Jeg liker dem ikke fordi de er ødelagte

* Vær en som bygger opp og gir næring med et tilgivende hjerte og ser etter det beste i mennesker, og etterlater dem litt sterkere enn før.

* Ikke døm hele personen ut fra èn erfaring.

Kommentar: Hvis menn dyrket sitt fars-instinkt og kvinner dyrket sitt mors-instinkt ville toleranse være mer naturlig for alle. Å bli sitt indre barns venn, veileder og beskytter er en god start. Bradshaw er anbefalingen igjen.

8. Jeg er for ulykkelig til å gjøre noen andre glad

* Lykke er en boomerang. Når du tar deg selv i å være ulykkelig, gjør noe lite som kan glede en annen. Når de smiler, vil det være vanskelig å ikke smile tilbake.

Kommentar: Et greit praktisk råd å ha med på veien. Test ut hver dag i en måned og se effekten.

9. Jeg kan ikke stole på noen

* Vi lukker ofte hjertet fordi vi ikke stoler på at vi vil overleve smerte igjen.

* Vi kan oppdage vår sanne styrke gjennom smerte og lidelse.

Kommentar: Et traume vil sannsynligvis ligge til grunn for denne. Gå gjennom øvelsesrekken i boken: Helbredelse af traumer (dansk utgave) av Peter Levine.

10. Alle andre gjør det, så det må være rett

* Lev DITT liv!

* Skjul aldri hvem du er.

* Eneste skam er å ha skam.

* Stå opp for det du tror på.

Kommentar: Å finne personlighetstypen med Enneagrammet bør for denne også være første skritt.

11. Det vil aldri bli bedre/ det vil aldri bli verre

* Verdsette hvert store øyeblikk.

* Ta èn dag av gangen.

* Alle øyeblikk, gode eller dårlige, varer ikke evig.

Kommentar: Litt uklart hva forfatteren mener med denne. Tendens til generalisering? Ellers er jo rådene gode.

12. Jeg har ikke tid til å drømme 

* En virkelig tragedie i livet er å ikke ha noen drømmer å realisere.

* Du trenger ikke se hele trappa, bare ta ett steg av gangen.

Kommentar: Her vil nok også Enneagrammet være et greit første steg.

 

 

 

Mental trening for mobbeofre.

 

Denne artikkelen er under utvikling.

 Det er helt opplagt at øvelsesrekken i boken "Helbredelse af traumer" (dansk utgave) av Peter Levine vil være til stor hjelp for mobbeofre. Det har jeg egen erfaring med. Mer enn 10 års trakassering fra thelema/wicca/åsatro-systemet og nå også fra "human-etisk" forbund, bygger opp kamp/flukt-energi det er nødvendig å blåse av med Levine`s avtraumatisering en gang i mellom. Det er likevel en viss forskjell på nettbasert trakassering og den situasjon en skoleelev befinner seg i. Det er en forutsetning at eleven har en omsorgsperson (mor eller far) å samarbeide med. Målgruppen for denne artikkelen er derfor foreldre til barn som er utsatt for mobbing.

På grunn av at min kunnskap om temaet er grunnlagt på egne erfaringer er det en del usikkerhetsmomenter her. Jeg har ingen genetisk disposisjon for å rette aggresjon innover. Den blir bestandig vendt utover. Det er å anta at det typiske mobbeoffer i en skoleklasse er noe defensiv og innadvendt. Ikke nødvendigvis, og et mentalt treningsprogram må justeres etter personlighetstype. Det blir derfor opp til foreldre å justere øvelsene i boken for å fremme sunn aggresjon.

Årsaken til at mobbing i skoletiden er så ødeleggende ligger i at den naturlige utviklingsstige blir brutt. Ifølge John Bradshaw i boken "Som å komme hjem" har skolebarn en naturlig dragning mot innsikt, læring, samhørighet og samarbeid + et selvbilde som forteller: Jeg er dyktig. Mobbere går direkte til angrep på den naturlige dragning og selvbildet, så det Ingjald Nissen skriver i sin utmerkede bok "Psykopatenes diktatur": "Ingen behøver å lære psykopater å drive maktspill, det er medfødt", er riktig.

Det må være foreldres oppgave å sørge for at skolebarnets naturlige utvikling ikke blir hindret. Dersom klassen ikke er rett arena, så må barnet finne interessefellesskap andre steder. Der er det et utall av muligheter. Foreldre må finne ut på hvilke områder deres barn har evner og interesser, og så sørge for at de blir utviklet.

Som nevnt er denne artikkelen under utvikling. Tilbakemeldinger fra foreldre med barn som er utsatt for mobbing vil gi grunnlag for det. Husk at blogg-kommentarer kan skrives anonymt.

11-1-16

Det ble ingen reaksjon på det første innlegget, heller ikke ved å legge ut link på anti-mobbe-sider på FB. Regnet da med at mobbeproblemet er noe oppblåst. Så kommer det opp en sak i media hvor ei ung jente døde av anoreksi etter årelang mobbing. Gjør da et nytt forsøk.

Som nevnt i en annen artikkel er den eneste virkelige løsning på mobbeproblemet å luke ut psykopater og sadister fra skoleverket og plassere dem i egnede institusjoner hvor de kan gjøre minst mulig skade. Det kommer aldri til å skje. Årsaken til det er at mobberes foreldre i de fleste tilfeller er av samme ulla. Velfungerende psykopater som ingen rektor eller politiker våger å legge seg ut med.

Den nest beste løsning er da å sørge for at barn som er utsatt for mobbing ikke bygger opp kamp/flukt/frys -energi som vil bli destruktiv på lang sikt.

Her er en oppskrift til omsorgspersoner for barn som blir mobbet:

  1. Gå gjennom øvelsesrekken i Peter Levines bok "Helbredelse af traumer" (dansk utgave) sammen med barnet til barnet lett kan trigge den fysiske avtraumatisering. Når det målet er nådd, spør så barnet etter hver skoledag om det er noe å riste ut fra den dagen. I så fall, vær til stede mens barnet gjør det.
  2. For å unngå et negativt selvbilde må barnet endre holdning til mobbesituasjoner. Her tar jeg med et eksempel fra egen fortid. Jeg konkurrerte i tradisjonell karate i yngre dager, klubben trente tre dager i uka. Arbeidstiden passet slik for meg og en annen i klubben at vi kom en halv time før treningen begynte. Den tiden ville vi bruke til noe fornuftig, så vi varmet opp og drev full-kontakt-sparring mot kroppen til de andre etter hvert kom. Jeg fikk bank hver gang. Det ga meg ingen mindreverdsfølelse, for det hadde en naturlig årsak. Han var 20 kilo tyngre enn meg. Når to som er jevnbyrdige teknisk går kamp, så vil den tyngste vinne. Det er derfor det er vektklasser i kampsport.

Barnet må overbevises om at mobbere er sprøyte gale og at sadister oppfører seg slik. Det har ingen ting med barnet å gjøre.

3. For å gi barnet en mer offensiv holdning, bør dere øve på verbalt selvforsvar. Her er en del tips: http://www.bt.dk/nyheder/verbalt-selvforsvar

4. Sørg for at barnet får et nettverk, bygget på interesse og anlegg, utenfor klassen.

 

Traumer og genetikk

 

Denne artikkelen er interessant for alle som arbeider med å fri seg fra utviklingsmessige skader forårsaket av en traumatisk fortid:

http://www.pbs.org/wgbh/nova/next/body/epigenetics-abuse/?utm_source=facebook&utm_medium=pbsofficial&utm_campaign=nova_next

 Den må leses noen ganger for å få tak i hva den handler om. Det virkelig interessante er denne:

"Fortunately for abused children, there`s reason for hope. Szyf`s experiments in rats suggests that NR3C1 isn`t necessarily permanently silenced: when the abused pups were returned to nurturing mothers, the extra methylation disappeared. "The idea that these things aren`t fixed is really encouraging," Pollak says."

Jeg følger litt med på innleggene i gruppa Psykisk samarbeid. Ofre for overgrep går i årevis hos psykologer uten at det tilsynelatende har noe positiv effekt. Mange av de problemer som presenteres virker for meg som å være ren plankekjøring å ordne opp i, men ettersom de har profesjonell hjelp, holder jeg fingrene unna tastaturet.

De som har kikket innom min blogg har sett at jeg bruker kombinasjonen Bradshaw/Levine for å rydde opp i ettervirkningene etter en livstruende episode fra min barndom. Ovenstående artikkel og sitat er et godt argument for å fortsette med det.

For at en psykolog skal være til noen som helst hjelp for en pasient, må han/hun bli akseptert som omsorgsperson, veileder og beskytter for den delpersonlighet som en gang i fortiden ble skadet i pasienten. En mildt sagt vanskelig oppgave overfor en pasient hvor nettopp mistillit er ett av problemene. Da har jeg mer tro på det John Bradshaw skriver i boken "Som å komme hjem": "Den eneste vi virkelig kan stole på er oss selv". Denne "return to the nurturing mother" som er forutsetningen for den genetiske endring som er påkrevet, må voksne mennesker ordne selv. Så er det også helt klart at traumatiserte pasienter har behov for å ha kontakt med et fagmenneske. De fleste har ikke et stabilt voksenego å støtte seg til, men er fullstendig overstyrt av sitt skadede "indre barn" som Bradshaw kaller det. Det er å håpe at norske psykologers pensum snarest  inkluderer Peter Levine`s og John Bradshaw`s teorier. Levine for å lade ut kamp/flukt/frys-energien fra uforløste traumer og Bradshaw for å rette opp de psykologiske skader som uunngåelig blir en følge traumet.

 

Innføring i mental trening. Brev 7.

 

 

Sett mål - og nå dem.

Personlig utvikling dreier seg stort sett om å overvinne eller nøytralisere våre utfordringer og nå våre mål. For å få til det må vi selvfølgelig ha klart for oss hva utfordringene og målene består av.

Det dreier seg om tre spørsmål:

Hva er mine mål? Svaret på dette spørsmålet ga du i din definisjon av et fullverdig liv fra brev 5.

Hva hindrer meg i å nå mine mål? De fleste svar finner du i negativlisten du skrev i brev 1, men ta for deg negativlisten en gang til, og gå igjennom den med dette utgangspunktet. Evt. noter ned nye punkter.

Hva skal jeg gjøre for å overvinne hindringene?  Det verktøy du trenger finner du i de foregående brev, men du trenger antakelig å strukturere arbeidet litt, noe som dette brevet vil dreie seg om.

Noen andre viktige spørsmål å få svar på er:

Hvorfor vil jeg nå dette målet? Dette dreier seg om motivasjon. Sett deg aldri et mål du ikke er tilstrekkelig motivert for å nå. Du må bevisst stille deg spørsmål om hvorfor du vil nå målet. Og du må ha et godt svar. Dette spørsmålet vil du nemlig stille deg når den første entusiasmen har lagt seg.

Er jeg villig til å gjøre det nødvendige arbeid? Det har ingen hensikt å sette seg mål (eller å sutre over sitt bedrøvelige liv) hvis det ikke er vilje til å gjøre noe for å få til endringer. Det å sette seg mål innebærer forandring. Fordi frykten for forandring i høyeste grad er en realitet for oss, må du før du begynner stille deg spørsmålene:

Vil jeg forandres? Tør jeg forandres?

Hovedgrunnen til at vi ikke når de mål vi har satt oss er at vi ikke har en klar visjon om målet. En annen grunn er at vi innerst inne mener at vi ikke fortjener å nå det. Derfor er det viktig at problemfasearbeidet føres så langt at den lille stemmen i oss som forteller at vi ikke er noe tess forstummer. Altså: Tror jeg at jeg kan nå målet?

For å unngå en negativ innstilling til nødvendig arbeid, bør du visualisere et mål før du starter ethvert arbeid. Skoletrette elever bør tenke etter hvorfor de går på skole. Hvis de ikke finner noen grunn, bør de skaffe seg en.

All målsetting bør ha som virkning å øke din trivsel. Det er dine ønsker, håp og forventninger som må være drivkraften. Ikke andre menneskers meninger eller forventninger.For hvert eneste mål du noen gang setter deg skal du stille spørsmålet: Er det dette jeg vil eller er det noe andre forventer av meg?

I den forbindelse kan du også spare deg å sette mål som innebærer at andre må gjøre jobben for deg. Det kommer det aldri noe godt ut av på lang sikt.

Forøvrig er det et psykologisk faktum at skal du trives, må du ha et mål å arbeide mot. En som arbeider mot klare mål har ikke tid til å bekymre seg om alle sine større eller mindre problemer.

Bare 3% av oss har klare mål i livet. Det er også de samme 3% som får suksess. Suksess er å nå et mål du har satt deg. Har du ikke satt deg noe mål, kan du heller ikke få suksess.

Du kommer ingen vei hvis du ikke vet hvor du skal. En annen ting er at vi har altfor defensive målsettinger. En som blir mobbet på arbeidsplassen kan kanskje ha som mål å unngå mobberne mest mulig. En offensiv målsetting er å stille spørsmålet: Hvordan skal jeg bli en likt og respektert kollega på arbeidsplassen? Og så arbeide ut fra det.

Årsaken til at brevet om målsetting kommer så sent i kurset er at du nå skulle ha klarlagt hva som er dine mål og utfordringer. Dersom du i et selvutviklingsopplegg begynner å sette mål for tidlig, vil du som regel sette mål du ikke er motivert for.

For at din definisjon av et fullverdig liv fra brev 5, skal bli mer enn svada og tomme formuleringer, blir hovedoppgaven i dette brevet å løse definisjonen opp i klare mål og arbeidsoppgaver. Hver oppgave vil som regel kunne løses ved:

Å øke kunnskaper (Hvilke kunnskaper må jeg ha for å løse oppgaven?).

Å trene ferdighet (Hvilke ferdigheter må jeg ha for å løse oppgaven?).

Affirmasjoner (Hvilke affirmasjoner er mest hensiktsmessige?).

Selvprogrammering (Hvor har jeg mentale sperrer som må fjernes?).

Men først må vi ta for oss endel faktorer du må ta hensyn til. Noe av dette blir repetisjon fra forrige brev, så du kan gjerne lese det en gang til før du fortsetter .

Vi har bestandig et mål med all vår aktivitet. Men det er som regel mer eller mindre bevisst. All vår aktivitet går også ut på å bekrefte vårt selvbilde. Vi kan altså si at vi har som ubevisst mål å bekrefte vårt selvbilde. Hvis vi ikke setter oss bevisste mål, vil det bli vårt eneste mål. Med et positivt selvbilde styrer hjernen deg mot et lykkelig liv. Med et negativt selvbilde er ditt ubevisste mål et ulykkelig liv. Målsetting som går utover selvbildet blir ikke gjennomført. Vi kan nok sette i gang et eller annet prosjekt med stor entusiasme, men hvis målet ligger  utenfor rammene for vårt selvbilde vil vi få motstandsreaksjoner i form av en rekke "logiske" grunner for at vi ikke skal fullføre oppgaven.

For å kunne nå et mål må vi først finne ut om dette målet blir akseptert av vår underbevissthet. Gjør det ikke det, må vi aktivt bearbeide det med logisk tenkning og visualisere det ønskede sluttresultat. Det må vi holde på med så lenge at det til slutt blir akseptert. Det kan være vanskelig å finne ut om hvorvidt et mål ligger utenfor våre akseptgrenser. Vi må da skrive ned målsettingen og så føle på den om det dukker opp motstandsreaksjoner. Å ta bilsertifikat er et akseptert mål for de fleste. Å bli millionær på børsen er et mål som vil sitte langt inne. Hvis du da ikke lever i et miljø hvor en slik målsetting er vanlig. Begge disse målene kan nås ved å tilegne seg den nødvendige kunnskap og erfaring.

Sørg for å oppholde deg i et miljø hvor det å ha visjoner er naturlig og hvor kreativ tenkning blir oppmuntret.

Besvar følgende spørsmål:

Er jeg for defensiv i min målsetting på grunn av mine akseptgrenser? 

Hvilke krav bør jeg stille til mitt miljø?

Hva kan jeg gjøre for at kravet skal oppfylles?

Hvilke negative følelser og tanker er årsaken til at jeg ikke har enda mer suksess i det jeg gjør?

Hvilke unnskyldninger bruker jeg for ikke å gjøre det jeg burde gjøre?

Hjernen er bestandig innstilt på et forventet sluttresultat i alt vi gjør. Den er en målsøkende organisme som bestandig har et mål å styre mot. Det og ikke ha et bevisst mål er også et mål. Målet i et slikt tilfelle er at det ikke skal bli noen forandringer.

Alle tanker om din egen adferd må ledsages av spørsmålet: Hva er målet med adferden? All adferd har sin årsak i et innlært program. Skal du endre adferd, må du endre det grunnleggende program. Dette har vi vært inne på før, men det kan ikke gjentas ofte nok. Og alle våre program har et mål! Noe som altså i de fleste tilfeller er å bekrefte vårt selvbilde.

Vi har alle hørt om eller kjenner folk som lever i en destruktiv livssituasjon de ikke har vilje til å komme ut av. Det de mangler er evnen til å sette nye mål. Eller rettere sagt, de mangler kunnskapen om at det er mulig å komme ut av eller inn i en hvilken som helst livssituasjon ved å sette seg nye mål. En annen ting er at de ikke vil ut av et negativt mønster. De er så avhengige av sin selvmedlidenhet og sin barnslige tankegang at de ikke vil gi slipp på den.

Den eneste betingelsen for å kunne nå et mål er å bli kvitt ideen om egen begrensning, og den eneste betingelsen for framgang er ønsket om framgang. Og du må ha vilje til å gjøre det nødvendige arbeid.

Hjernen er som sagt en målsøkende organisme. Det eneste den krever av oss er at vi gir den arbeidsoppgaver. Altså at vi gir den mål å arbeide mot. Gjør vi ikke det vil den forfalle. Den virker på samme måte som en muskel. Den tilpasser seg de krav vi stiller til den.

Når du er 16 år har du som regel et begrep om hva du skal bli, og når målet er nådd er du ferdig med det. Men du bør aldri slutte å tenke på hva du skal bli.

Skriv en liste over det du er opptatt av og bruker tid på. Jobb, familie, hobby osv. Skriv så opp spørsmålet: Hva er mitt mål med denne aktiviteten? (Eks. Hva er mitt mål med ekteskapet? Hvordan skal jeg få det til å fungere slik at målet blir nådd?).

 I alle forhold og i alle situasjoner, skriv ned hva du vil

De fleste av oss har den uvanen at vi konsentrerer oss om det vi ikke vil ved en situasjon. Det vi bør gjøre er å konsentrere oss og dvele ved det vi vil.

Lag pluss/minus-lister som i brev 1 og arbeid med dem.

Altså: I alle situasjoner. Vit hva du vil. Og skriv det ned.

Driv ikke med noen aktivitet som du ikke har som mål å bli bedre i. Vend deg til å være målrettet i alt du gjør. Driv ikke noen som helst aktiviteter som ikke har forbindelse med dine mål. Må du drive med noe annet, så sett opp et mål for den aktiviteten også.

I forbindelse med målsettinger skal du lytte til din intuisjon. Du skal stole på at ditt indre, egentlige jeg vet hva du behøver.

Ha bestandig et av dine mål som daglig hovedoppgave. Alle mål skal igjen løses opp i arbeidsoppgaver. Les igjennom arbeidsoppgavene og sett opp arbeidsplan for dagen. Planlegg 50% av din fritid. Hver kveld leser du igjennom målet og evaluerer dagen. Føl deg fornøyd og ros deg selv når du har utført de oppgavene du satte deg om morgenen. Dersom du ikke har nådd dagens mål, skal du prøve å finne årsaken og unngå hindringer en annen gang.

Målsettinger må holdes konstant i fokus. Dagdrøm om dine mål hver eneste dag. Når du ikke har noe annet å tenke på, tenk på dine mål, men la ikke drømmene gå ut over nødvendig arbeid. Noter motstandsreaksjoner på negativlisten.

For å forbedre dine visjoner, må du trene på å utvikle hjernens evne til å danne indre bilder. Det er en ren treningssak.

De to listene du skrev i brev 1 må revideres av og til. Du bør allerede ha funnet ut at det er negativlisten som er mest interessant av de to. Det er der du har dine utfordringer. Sett opp en egen liste over de faktorer på negativlisten som hindrer deg i å nå dine mål. Men ta ikke med noen faktorer som ikke direkte er et hinder for deg. Du bør ha minst mulig oppmerksomhet rettet mot disse faktorene.

Som nevnt tidligere i kurset er det viktig å fokusere på en ting av gangen for å få maksimalt utbytte av arbeidet. Dette betyr at du må lage en prioriteringsliste på hovedmålene. Men du skulle nå ha laget deg så gode rutiner på utviklingsarbeidet at en viss parallellkjøring skulle være mulig.

Når du begynner å lage lister over ting i ditt liv du kunne tenke deg å forbedre, vil den bli alt for lang til at du kan forholde deg til den.

Effektivt arbeid = prioritering, planlegging og rutiner.

Oppgaver.

1. Jeg skal arbeide med dette brevet daglig fra kl.____ til kl.____.

2. Fyll ut  skjema for å sprenge grenser for egne tankemønstre.

3. Lag en positiv målsetting for samtlige faktorer i oppgaven fra brev 5: "Skriv ned din definisjon av et fullverdig liv". Hvis du har med negative begrep på listen, så erstatt dem med positive. Før de negative begrepene over på negativlisten hvis nødvendig.

4. Lag en positiv målsetting for samtlige faktorer fra negativlisten du skrev i brev 1. Disse skal over på arbeidsskjemaet. Men bare de som er et direkte hinder for deg. Livet er ikke langt nok til at vi kan fjerne alle våre utfordringer.

5. Etter at du har laget den nye listen med positive utfordringer, kan du kaste negativlisten. Etterhvert som nye problem dukker opp, skal de føres direkte opp som en positiv målsetting.

Lag gjerne et ritual av å kaste negativlisten. Med den forsvinner en del av ditt liv du godt greier deg foruten. Fra nå av er det dine målsettinger og visjoner som skal styre livet ditt.

Fortell deg selv hver dag i en måned: Jeg har ingen problemer. Bare mål og utfordringer.

Skriv setningene på en lapp med rød tusj og heng den opp et sted hvor du ser den hver dag. Bruk skriftlige rasjonelle angrep på eventuelle motforestillinger som måtte dukke opp i forbindelse med dette utsagnet.

6. Fyll ut skjemaene om oppnådde og ikke oppnådde mål.

7. Kopier tilstrekkelig antall av  arbeidsskjemaet.. Det minste antall du trenger er et eksemplar for hver faktor i oppgave 3.

8. Lag en prioriteringsliste over faktorene fra oppgave 3.

9. Skriv en novelle med deg selv i hovedrollen hvor målet er nådd før du begynner på et hovedmål.

10. Fyll ut arbeidsskjemaet for den topp-prioriterte oppgave og gå i gang med arbeidet.

11. Lag liste med positive affirmasjoner for mållisten og utfordringslisten. Men benytt dem ikke som andre affirmasjoner eller positive setninger. Gjør du det vil de indre affirmasjoner stå i kø for å knekke budskapet. Det vil gi deg tvil på affirmasjoner som arbeidsmetode. De skal bare fungere som en innledning for å forberede hjernen på muligheten. Tro altså ikke at de har noen positiv effekt utover det. Les dem gjerne inn på en kassett og spill dem av i ledige stunder.

12. Brainstorm dine mål en gang imellom for å komme på ideer om hvordan du lettere skal nå det. Lag gjerne en 5 - minutters rutine noen ganger i uken hvor du kjører en brainstorm på det topp-prioriterte mål. Lag egen ideside for hvert av hovedmålene i arbeidsboken. Noter også ideer som spontant dukker opp.

Skriv også opp tips du kan bruke fra kurs, bøker eller andre kilder.

 Alle som driver mental trening eller en hvilken som helst annen aktivitet i forbindelse med helse og et bedre liv har lett for å tro at det de holder på med er løsningen på alle problemer. Som regel er det ikke riktig. Det er ennå ikke funnet opp et system som løser alle problemer. Det kurset du nå er i ferd med å fullføre er et opplegg som passer forfatteren. Lag du ditt eget system som passer deg. Og hent kunnskaper hvor de er å finne.

 

 

 

Kommentar: Dette er det siste brevet jeg skrev i kursheftet jeg laget for vel 20 år siden. En del skjemaer er nevnt her. Disse skjemaene er det ikke mulig å legge ut på bloggen.

 

 

Ensomme studenter.

 

Kom tilfeldigvis over denne Dagblad-artikkelen fra i fjor:

 http://www.dagbladet.no/2013/11/20/nyheter/utdanning/ensomhet/studenter/30412414/

 Det er vel å anta at studenter i hvert fall har intelligens på linje med folk flest. Da er det ganske merkelig at de ikke bruker vettet for å komme ut av den situasjon som gjør at de "i mindre grad tar kontakt med andre, men er avhengige av at andre tar kontakt med dem".

 En student som har hybel i andre etasje i et hus uten heis, og ikke greier å gå opp trappa uten hvilepause, vil vel før eller senere finne ut at et fysisk treningsprogram begynner å bli nødvendig.

 Når ensomhetsfølelsen blir så alvorlig at den fører til selvmordstanker, burde et mentalt treningsprogram være en selvfølge. Men det er med mental trening som med fysisk trening: De som ville ha mest nytte av det, er minst interessert.

 

Don`t get mad, get even.

 

For en stund siden kom jeg over et sitat av en Steven Tyler: "Don`t get mad, get even."

Den affirmasjonen er helt i tråd med min tradisjons holdning til Sverdets vei (kampen for tilværelsen). Bortsett fra at den er litt for uklar i forhold til problemet innadrettet aggresjon.

Hvert år går titusener av ungdom ut av skoleverket med psykiske skader etter mobbing. Skadene forårsakes av innadrettet aggresjon. Jeg vil fortelle litt om min egen skoletid. Som nevnt i bloggartikkelen "Min vei" manglet jeg evnen til å føle meg inkludert. Av den grunn ble jeg heller aldri inkludert i klassen. Hvilket gjorde meg til et typisk mobbeoffer. Heldigvis for meg var det ingen psykopat i klassen, så jeg ble bare ikke inkludert. Det var heller ikke noe savn siden den følelsen aldri var blitt utviklet. For meg var klassen som en kinokø. Alle har et felles mål. Men det er ingen følelsesmessige bånd mellom de som står i køen.

Derimot ble jeg plaget av to gutter 3-4-år eldre enn meg. Det begrenset min aksjonsradius for å unngå å treffe på de to typene. En genetisk disposisjon gjorde at jeg aldri rettet aggresjon innover. Begge mine bestefedre var i sin ungdom beintøffe karer det ikke var lurt å legge seg ut med. Den disposisjonen førte til at jeg planla å drepe de to drittsekkene. Åtte år gammel bestemte jeg meg for å bli bokser. Det holdt jeg på med en del år til jeg kom over boken "This is karate" av Masutatsu Oyama. Den boken ble min bibel og la grunnlaget for mange år med beinhard trening.

Det er mye politikerprat mot mobbing, og det er utviklet opplegg for å motarbeide mobbing i skolene. Etter min mening er mobbere sprøyte gale og burde vært isolert fra samfunnet på linje med de som er rammet av smittsomme og potensielt dødelige sykdommer. Derimot er det lite prat og skriverier om hva de som er utsatt for mobbing kan foreta seg. Deres viktigste oppgave er å unngå å synke ned i skam og selvhat (innadrettet aggresjon). Det kan bare gjøres ved å rette aggresjon utover i stedet.

Det er ikke å anbefale å følge mitt eksempel med å planlegge drap på galningene. Det gjelder å finne mer konstruktive måter å ta hevn på. Et langsiktig mål er et utmerket første steg på veien. En av Norges mest profilerte fotballspillere var et mobbeoffer. Hans forhenværende plageånder er i dag misunnelige på hans suksess. En atskillig sunnere hevn enn å kverke mobberne.

De som er utsatt for mobbing må derfor grundig vurdere sine evner og ferdigheter for å finne et område de kan bli skikkelig gode på, og sette alt inn på å bli nettopp det. Er de utsatt for fysisk trakassering må voksne i nærmiljøet gjøres oppmerksomme på det, slik at det blir stanset. Utfrysing kan ingen gjøre noe med. Det gjelder da å vite hvem som er ens venner og hvem som ikke er det og distansere seg fra sistnevne gruppe fysisk, mentalt og følelsesmessig, og hele tiden ha målet i sikte.

Gjør en liten vri på ovennevnte affirmasjon og heng denne et sted den kan sees hver dag:

 Don`t get sad, don`t get mad, get even.

 De tre første brevene i kurset i mental trening vil være et nyttig hjelpemiddel i prosessen.

 

 

 

Bradshaw`s sjekklister

 

Bradshaw`s sjekklister.

 

Ulempen ved svarte spell, traumer og utviklingsmessige skader er at vi ikke vet at vi har dem. Vi tilpasser vårt liv slik at de smertefulle energier ikke skal komme til overflaten. Så har vi forskjellige metoder for å utagere energiene. Slik sett kan det virke som det ikke har noen hensikt å rydde opp i sin fortid. Bortsett fra at destruktive energier som ikke blir bearbeidet har lett for å slå ut i selvdestruktiv adferd, psykiske lidelser eller psykosomatisk sykdom. En annen sak er at de blir overført til våre barn.

 

 Den eneste måten vi kan finne ut om destruktive energier foreligger, er å lete etter symptomer. Bradshaw har laget flere spørsmål-lister for lettere å finne symptomer. Skriv ut og kryss av. Det er nok få av spørsmålene som det helt klart kan svares ja eller nei på. Tenk gjennom det, og gi det svar som ligger nærmest opp til det du føler er riktig.

 

Identitet.

 

  1. Jeg opplever engstelse og redsel hver gang jeg overveier å gjøre noe nytt ___Ja ___Nei.
  2. Jeg vil alltid være alle til lags (grei kar/snill pike) og har ingen egen identitet. ___Ja ___Nei.
  3. Jeg er en opprører. Jeg føler meg levende når jeg står oppe i en konflikt. ___Ja ___Nei
  4. Dypt inni meg et sted føler jeg at det er noe galt med meg. ___Ja ___Nei.
  5. Jeg er en gjerrigknark. Greier ikke å gi slipp på noen ting. ___Ja ___Nei.
  6. Jeg føler meg utilstrekkelig som mann/kvinne. ___Ja ___Nei.
  7. Jeg er forvirret når det gjelder min seksuelle identitet. ___Ja ___Nei.
  8. Jeg får skyldfølelse hvis jeg fremhever meg selv, og gir heller etter for andre. ___Ja ___Nei.
  9. Jeg har problemer med å komme i gang med ting. ___Ja ___Nei.
  10. Jeg har problemer med å gjøre ting ferdig. ___Ja ___Nei.
  11. Jeg tenker sjelden en selvstendig tanke. ___Ja ___Nei.
  12. Jeg kritiserer meg selv uopphørlig for å være utilstrekkelig. ___Ja ___Nei.
  13. Jeg regner meg selv som en fryktelig synder og er redd jeg havner i helvete. ___Ja ___Nei.
  14. Jeg er streng og perfeksjonistisk. ___Ja ___Nei.
  15. Jeg føler at jeg aldri strekker til. Ingen ting av det jeg gjør blir riktig. ___Ja ___Nei.
  16. Jeg føler at jeg virkelig ikke vet hva jeg vil. ___Ja ___Nei.
  17. Jeg presses til å bli best i alt. ___Ja ___Nei.
  18. Jeg tror at jeg ikke betyr noe, annet enn seksuelt. Jeg er redd for å bli avvist og forstøtt hvis jeg ikke er en god elsker. ___Ja ___Nei.
  19. Livet mitt er tomt. Jeg er ofte deprimert. ___Ja ___Nei.
  20. Jeg vet virkelig ikke hvem jeg er. Jeg er usikker på hvilke verdier jeg har og hva jeg mener om ting. ___Ja ___Nei.

 

Grunnleggende behov.

 

  1. Jeg har ikke kontakt med mine kroppslige behov. Jeg vet ikke når jeg er trett, sulten eller kåt. ___Ja ___Nei.
  2. Jeg liker ikke å bli tatt på. ___Ja ___Nei.
  3. Jeg har ofte sex uten at jeg virkelig har lyst. ___Ja ___Nei.
  4. Jeg har hatt eller har for tiden et spiseproblem. ___Ja ___Nei.
  5. Jeg er opphengt i oral sex. ___Ja ___Nei.
  6. Jeg vet sjelden hva jeg føler. ___Ja ___Nei.
  7. Jeg skammer meg når jeg blir sint. ___Ja ___Nei.
  8. Jeg blir sjelden sint, men når jeg blir det, raser jeg. ___Ja ___Nei.
  9. Jeg frykter andre menneskers sinne, og gjør nesten hva som helst for å kontrollere det. ___Ja ___Nei.
  10. Jeg skammer meg når jeg gråter. ___Ja ___Nei.
  11. Jeg skammer meg når jeg er redd. ___Ja ___Nei.
  12. Jeg gir nesten aldri uttrykk for ubehagelige følelser. ___Ja ___Nei.
  13. Jeg er besatt av anal sex. ___Ja ___Nei.
  14. Jeg er besatt av sado-masochistisk sex. ___Ja ___Nei.
  15. Jeg skammer meg over kroppsfunksjonene mine. ___Ja ___Nei.
  16. Jeg har søvnproblemer. ___Ja ___Nei.
  17. Jeg bruker uforholdsmessig mye tid på pornobilder. ___Ja ___Nei.
  18. Jeg har tedd meg seksuelt på en måte som virker krenkende på andre. ___Ja ___Nei.
  19. Jeg føler meg seksuelt tiltrukket av barn, og er redd for at jeg kan komme til å leve det ut. ___Ja ___Nei.
  20. Jeg tror at mat og/eller sex er mine største behov. ___Ja ___Nei.

 

Sosialt.

 

  1. Jeg stoler overhodet ikke på noen. Heller ikke på meg selv.
  2. Jeg har vært eller er nå gift med en misbruker. ___Ja ___Nei.
  3. Jeg er plagsom og kontrollerende i forholdet. ___Ja ___Nei.
  4. Jeg er misbruker. ___Ja ___Nei.
  5. Jeg er isolert og redd for mennesker. Spesielt autoritetspersoner. ___Ja ___Nei.
  6. Jeg liker ikke å være alene, og gjør nesten alt mulig for å slippe. ___Ja ___Nei.
  7. Jeg gjør ting som jeg tror andre forventer av meg. ___Ja ___Nei.
  8. Jeg unngår konflikter for enhver pris. ___Ja ___Nei.
  9. Jeg sier sjelden nei til andres forslag og føler at andres forslag nærmest er en ordre som må lystres. ___Ja ___Nei.
  10. Jeg har en overutviklet ansvarsfølelse. Det er lettere for meg å bekymre meg for andre enn for meg selv. ___Ja ___Nei.
  11. Det er ikke ofte jeg sier nei direkte, men isteden avslår å gjøre det andre ber om på en manipulerende, indirekte eller passiv måte. ___Ja ___Nei.
  12. Jeg vet ikke hvordan jeg skal løse konflikter med andre. Jeg er enten motstanderen fullstendig overlegen eller trekker meg fullstendig tilbake. ___Ja ___Nei.
  13. Jeg ber sjelden om forklaring på uttalelser jeg ikke forstår. ___Ja ___Nei.
  14. Jeg gjetter ofte på hva en annens uttalelse betyr og svarer på det ut fra mine gjetninger. ___Ja ___Nei.
  15. Jeg har aldri følt meg nær den ene eller begge foreldrene mine. ___Ja ___Nei.
  16. Jeg forveksler medlidenhet med kjærlighet og har en tendens til å bli glad i mennesker jeg kan synes synd på. ___Ja ___Nei.
  17. Jeg latterliggjør meg selv og andre hvis de gjør en feil. ___Ja ___Nei.
  18. Jeg gir lett opp og retter meg etter gruppen. ___Ja ___Nei.
  19. Jeg er veldig konkurranseinnstilt og en dårlig taper. ___Ja ___Nei.
  20. Det jeg frykter mest er å bli avvist, og jeg gjør hva som helst for å klamre meg til et forhold. ___Ja ___Nei.

 

Har du svart ja på ti eller flere av disse spørsmålene har du en jobb å gjøre.

 

 

 

Innføring i mental trening. Brev 6.

 

 

 

 

 

Innføring i mental trening. Brev 6.

 Affirmasjoner.

Affirmasjoner og positive setninger er stort sett det samme, men brukes på forskjellige måter. Positive setninger brukes i selvprogrammering og under dyp avspenning. Affirmasjoner kan brukes når som helst. Vi bruker dem særlig i forkant av begivenheter hvor vi av erfaring vet at vi har en tendens til å få negative impulser.

Et annet navn på affirmasjoner er pepp-prat. Et velkjent begrep for idrettsfolk og selgere.

 Et eksempel: De aller fleste har frykt for å holde en tale, selv i en familiesammenkomst som fødselsdager o.l. Hvis du har det slik, prøv da følgende. Bruk et par minutter før du skal holde talen på denne affirmasjonen:

 «Jeg er blant venner som alle vil meg vel». La den synke skikkelig inn. Du vil da finne at den har en dramatisk effekt på talefrykten.

Affirmasjonene fungerer på samme måte som en positiv setning, de utløser en følelse som igjen utløser en adferd. Men affirmasjonene har en mer kortsiktig virkning enn de positive setninger. Positive setninger har til formål å endre de følelses- og adferdsprogram vi i hovedsak styres av.

Det er en årsak til at vi bør bruke både selvprogrammering med positive setninger og affirmasjoner i vårt selvutviklingsprogram, men først et sidesprang.

DEN DATASTYRTE PROSESSINDUSTRI.

I alle datastyrte anlegg er det en hovedsentral, en database, hvor alle program for styring av anlegget ligger. Det gjelder alle typer anlegg, fra den mest avanserte bilindustri til det lokale meieri.

Databasen ligger i et kontrollrom hvor det sitter en operatør som påser at anlegget fungerer optimalt.

Dvs. det er databasen selv som følger med på om alt går som det skal. Når den finner en feil, setter den i gang en prosess for å rette opp feilen. Klarer den ikke det, går det en alarm som forteller operatøren at han må gripe inn.

Det pågår en kontinuerlig strøm av informasjon mellom de forskjellige enheter i anlegget og databasen. At databasen oppdager at det foreligger en feil, kommer av at kontrollenhetene har en forhåndsinnstilt verdi - en SKAL-verdi. Disse verdiene er innstilt på en eller annen måleenhet. Det kan være trykk, temperatur, mengde eller annet. Det databasen gjør er å lese av kontrollenhetens verdi, dens ER-verdi, og sammenligne den med SKAL-verdien. Databasen har som oppgave å sørge for at den avleste ER-verdi ligger så nær opp til SKAL-verdien som mulig. Små avvik retter databasen altså selv opp, men når avviket kommer utenfor en gitt grense, går en alarm i kontrollrommet. Operatøren må da gripe inn manuelt for å fjerne avviket. Gjør han ikke det, kan anlegget i verste fall bryte sammen. I tillegg til å overvåke anlegget kan også operatøren gå inn og endre SKAL-verdier, ER-verdier og ALARM-grenser i en hvilken som helst del av anlegget.

Hva har så dette med deg å gjøre?

Det er slik vi også fungerer.

Hjernen vår er en datamaskin som er atskillig mer avansert enn et hvilket som helst dataanlegg. Men funksjonsmåten er den samme.

Vår bevissthet er kontrollromsoperatøren, underbevisstheten er databasen, og sanseapparatet gir informasjonsstrømmen som databasen reagerer ut fra. I tillegg produserer vår fantasi, basert på tidligere erfaringer, en informasjonsstrøm som databasen også bruker som grunnlag for å bestemme hvilke program som skal kjøres. Og på samme måte som kontrollsromsoperatøren kan gripe inn og endre ER-verdier og SKAL-verdier, kan vi med vår bevissthet gjøre det samme.

Både kroppen og hjernen fungerer som databasens verktøy for å opprettholde de innstilte SKAL-verdier.

Den del av databasen som styrer våre livsnødvendige prosesser består av 300 000-400 000 forskjellige program, og det er lite vi kan gjøre for å forandre dem. Det vi kan gjøre er å sørge for at de fungerer optimalt ved fornuftig livsførsel og fornuftig tenkning.

MEN ALLE PROGRAM SOM IKKE TILHØRER VÅR GENETISKE DATABASE KAN VI FORANDRE.

Vi må ta et lite forbehold her. De programmene som danner grunnfjellet i vår personlighetsstruktur, vil det kreve veldig mye arbeid å forandre på. Det er heller ikke ønskelig. Det er ingen personlighetsstruktur som er bedre enn andre. Men av og til vil det være nødvendig å slipe ned de skarpeste kantene i personlighetsstrukturen. Det kommer vi til senere.

Men tilbake til våre SKAL-verdier. Det vi kaller vårt selvbilde består av en mengde SKAL-verdier. Når vi kommer opp i en situasjon som ligger utenfor SKAL-verdien, vil vi oppfatte avviket som behov for aktivitet eller stress. Når avviket er borte, og vi er tilbake i vår SKAL-verdi igjen, vil stressfølelsen forsvinne. Stress er altså differanse mellom ER-verdi og SKAL-verdi.

Det er selvsagt ikke klart avgrensede linjer mellom selvbilde og stressområde. Overgangen er flytende og er også avhengig av sinnstilstand

Når avviket ligger innenfor grensene for vårt selvbilde, kaller vi det positivt stress, og ligger avviket utenfor selvbildet, kaller vi det negativt stress.

Forskjell på ER-verdi og SKAL-verdi utgjør også våre mål. Det er vår holdning til dem som avgjør om vi har positivt eller negativt stress i forhold til avviket. Hele livet igjennom holder vi på med å fjerne avvik mellom ER-verdi og SKAL-verdi. Det gjelder å ha positive SKAL-verdier.

Vi får negativt stress både over og under grensene for vårt selvbilde. Som vi har vært inne på før går all mental trening ut på og sprenge grenser for vårt selvbilde. Jo mer vi kan utvide området for selvbildet, dess friere og sikrere vil vi føle oss i uvante situasjoner. Ved å utvide grensen den ene veien, vil vi, som regel, også automatisk utvide grensen den andre veien. Enhver idrettsleder vet at før en utøver kan sette rekorder, må han fjerne frykten for å tape. Med andre ord: Vi må tørre å tape før vi kan ha noe håp om å vinne.

Selvbildet kan i utgangspunktet være forskjøvet både oppover mot vinnerlinjen og nedover mot taperlinjen. Vi bør ha som mål og forskyve det oppover, men det må skje gradvis, ellers vil stressfølelsen bli for sterk. Men vi må samtidig utvide det nedover. Gjør vi ikke det vil et tap på et eller annet område føre til ødeleggende stress. Det ideelle er selvsagt og fjerne stressområdene helt, slik at det føles naturlig for oss både å tape og å vinne.

«Tap og vinn med samme sinn».

Området mellom stressområdene kan også kalles vår trygghetssone. Vi vil som regel føle oss trygge og selvsikre innenfor dette området. Derfor er det mange som skyr enhver utfordring som kan svekke deres trygghetsfølelse. Dessverre kan vi ikke regne med å gå gjennom livet uten å møte utfordringer. For en som aldri har våget å bevege seg utenfor trygghetssonen, kan en forholdsvis vanlig negativ utfordring som en skilsmisse eller det å miste jobben, føre til fritt fall. Han/hun kan da fort bli en sak for helsevesenet.

Frykt vil da også hindre ham/henne i å ta en positiv utfordring som en høyere stilling i arbeidslivet eller å foreta seg noe for å innlede personlige forhold.

Vi styres altså av SKAL-verdier. Dersom det blir for høyt avvik mellom ER-verdi og SKAL-verdi går alarmen. (Negativt stress). Dess større avviket er dess sterkere vil stressfølelsen være. Stress er også en energioppbygging som må få utløp fra kroppen eller hjernen. Når avviket er fjernet, vil vi igjen ha ro i sinnet.

Men i en del tilfeller har vi ikke muligheter for å fjerne avviket, og vi får en vedvarende stressfølelse som i verste fall kan føre til sammenbrudd.

Et eksempel er mindreverdfølelse i forhold til andre. Den har sin årsak i at vi har programmert inn en standard for hvordan mennesker skal være - en SKAL-verdi. Dersom denne SKAL-verdien avviker fra den vi egentlig er - vår ER-verdi, får vi en stressituasjon. I mange tilfeller er det rett og slett ikke mulig å leve opp til denne standarden. Særlig når standarden går på utseende eller fysisk- eller mental kapasitet. Resultatet blir da en vedvarende stressituasjon som ikke bare går ut over vår livskvalitet, men som også kan påvirke våre livsnødvendige program, særlig immunsystemet, i negativ retning.

Slike konflikter mellom venstrehjernens «Slik er jeg», og høyrehjernens «Slik burde jeg være» skaper altså negativt stress. En bør i utgangspunktet ha et avslappet og overbærende forhold til høyrehjernens idealkrav. Det er sunt å ha idealer, men vi bør ha idealer som vi har en viss mulighet for å nå opp til.

Særlig skal vi være forsiktig med idealer når det gjelder utseende og fysikk. Det er ikke særlig lurt av ungdom å henge opp bilder av filmstjerner og kroppsbyggere på barneværelset. De risikerer da å sette opp en standard -en SKAL-verdi - for hvordan de bør se ut. De færreste kan leve opp til den standarden. Uansett skal vi ha en offensiv innstilling til våre idealer: «Slik vil jeg også bli». Har vi en defensiv innstilling: «Slik kommer aldri jeg til å bli», vil de virke nedbrytende på oss. Du kan da utvikle den irrasjonelle ide: «Fordi jeg ikke lever opp til standarden er jeg verdiløs og fortjener ikke å bli lykkelig». Forøvrig bør tiden heller brukes til å vurdere oppførsel framfor utseende og fysiske og mentale ferdigheter.

Det vi kaller samvittighet er også en SKAL-verdi. Av og til må vi gå inn i en dialog med oss selv for å overbevise samvittigheten om at den er for kravstor.

Indre affirmasjoner.

Når du driver selvprogrammering, vil du før eller senere komme bort i et tilfelle hvor selvprogrammeringen ikke virker. Dvs. den virker en kort periode, men snart er du tilbake i gammel adferd. Det som da har skjedd er at du har prøvd å endre et personlighetstrekk som tilhører grunnfjellet i din personlighetsstruktur.( En annen årsak er for dårlig forarbeid med forberedelsesfase, problemanalyse og målsetting.) Da må du bruke affirmasjoner i tillegg til programmeringen.

Det at du ikke får en positiv setning til å fungere skal du da ikke ta som et nederlag. Tvert imot er det en nyttig erfaring i arbeidet med å forstå deg selv og hvor du har dine mentale sperrer.

Minst hvert 10. minutt kjører vår underbevissthet igjennom alle våre ER-verdier for å kontrollere at det ikke foreligger avvik fra vårt selvbilde. (Våre SKAL-verdier). Denne gjennomkjøringen er ikke bevisst, men kan gi seg utslag i bevisste tanker eller følelser. Denne reaksjonen er det vi kaller indre affirmasjoner. Når en indre affirmasjon er formet som en bevisst tanke, er den forholdsvis enkel å ha med å gjøre. Men hvis den bare kommer som en følelse, må vi omsette den til en setning for å kunne bearbeide den. Altså motsatt av hva vi bruker i avspenningsøvelsen, hvor vi omsetter ord til følelse. Alle ytre og indre impulser blir testet opp mot vår personlighetsstruktur for å finne ut om de er i samsvar med personligheten. For å endre personligheten må endringen legges inn som en ny SKAL-verdi, slik at underbevisstheten ikke oppfatter det nye personlighetstrekk som et avvik. Siden det nå engang er underbevissthetens oppgave å sørge for at vi beholder vårt selvbilde intakt, vil den sette i gang motstandsreaksjoner for å fjerne avviket.

Motstandsreaksjoner kan gi ekstreme utslag. Det er blitt sagt at vi bokstavelig talt er villige til å gå over lik for å slippe å forandre oss.

Slik må det jo også være. Det hadde blitt ganske tungvint å leve hvis vi skiftet personlighet stadig vekk. For ikke å snakke om hvordan vi hadde blitt å leve sammen med.

Du kan forøvrig dra nytte av motstandsreaksjonene. Hvis du til vanlig har et stabilt godt humør, og du en dag føler deg nedfor (Du har kommet for sent på jobben, fått kjeft av sjefen og svidd middagen på samme dag.), kan du sette deg i en stol og se hvor deprimert og nedfor du greier å føle deg. Du vil da passere grensen for ditt nedre stressområde og underbevisstheten vil starte motstandsreaksjoner. Høyst sannsynlig vil du finne det kjempekomisk å sitte der og være sur. Men bruk ikke denne øvelsen hvis du ofte føler deg nedfor. Du kan da forskyve selvbildet nedover. Dessverre får vi samme reaksjon hvis vi har for mye suksess i forhold til vårt selvbilde. Det går ikke lang tid før underbevisstheten kjører i gang negative indre affirmasjoner for å sette oss på plass.

Når vi skal endre vår personlighet, må vi først finne ut hvilke indre affirmasjoner som melder seg i forbindelse med den nye adferden. Det er to måter å gjøre det på. Vi kan tenke oss inn i situasjonen, eller vi kan gå inn i en virkelig situasjon for å se hva som skjer. Som regel, vil det være en fordel først å tenke deg inn i situasjonen. Har du tenkt å bli bokser, og du lurer på hvilke indre affirmasjoner som vil melde seg i ringen, er det absolutt en fordel å tenke deg inn i situasjonen først. Går du rett løs på den praktiske delen, vil du få en rystende erfaring som vil gi deg flere negative indre affirmasjoner enn de du hadde i utgangspunktet.

Det er ikke mulig å slette et adferdsprogram helt. Det vil bestandig være der på samme måte som vi kan huske at vi trodde grunnloven ble skrevet i 1824 fra et tidligere eksempel. Det vi må gjøre er å erstatte det med et annet. Med tålmodig arbeid kan vi da svekke det gamle program så mye at det ikke lenger styrer oss. Når du så har lagt inn et nytt program, må du derfor ikke tro at jobben er ferdig. Det eneste som har skjedd er at du nå har to adferdsmuligheter i en bestemt situasjon. I begynnelsen må du bevisst velge det nye program til det er automatisert. Dette er lettere å forstå hvis du tenker på innlæring av tekniske eller kunnskapsmessige ferdigheter. Det foregår da en kontinuerlig produksjon av nye program som etter hvert svekker de gamle program. (Fra ikke-mestring til mestring.)

Når vi skal endre personlighet må vi legge inn et program med personlighetstrekk som går i den retning vi ønsker. Det legges inn med et enmåneds selvprogrammeringsprogram på vanlig måte.

På grunn av de indre affirmasjoner vil det nye programmet svekkes etter hvert.

Les eventyret om grisen som gikk til kongen for å få bedre kår så får du et godt inntrykk av hva som foregår.

Affirmasjonene må derfor gjentas minst hvert 10. minutt til den grunnleggende indre affirmasjon er forsvunnet.

Det høres jo ganske umulig ut, men er enklere enn man skulle tro. Husk at hjernen arbeider i ett sett, men som regel må vi bruke en teknikk for å huske å repetere affirmasjonene. Den enkleste måten å gjøre det på er å lage betingete reflekser. Dvs. at vi bruker en eller annen ytre faktor for å sette i gang affirmasjonen. Hvis du f.eks. hører mye musikk på radio, kan du bestemme deg for at hver gang det spilles en ny plate, skal du gjenta affirmasjonen. Men hva som helst annet kan brukes som utløser. Å henge opp huskelapper overalt er en annen brukbar metode. Her som i avspenningsøvelsen gjelder det å omsette ordene til følelse. Bare å gjenta ordene uten følelse er bortkastet tid. Ord er venstrehjernearbeid, og som vi har vært inne på før, må høyrehjernen kobles inn før vi kan få en endring i adferd. Og som vi også har vært inne på tidligere, må indre affirmasjoner forkastes med rasjonell tenkning før vi begynner arbeidet med å fjerne dem.

De indre affirmasjoner varierer i styrke etter hvor sterke programmene er. Det kan forekomme tilfeller hvor motstandsreaksjonene er så sterke at det vil være helseskadelig å prøve og endre programmene. Da er det bare å la det være eller å søke profesjonell hjelp. Etterhvert som du glir over i visjonsfasen vil du finne at det er fullt mulig å nå dine mål selv om du har en del negative personlighetstrekk.

Men bruk likevel en del tid på å finne ut hvilke indre affirmasjoner du har i forskjellige situasjoner.

Du kommer ikke langt i livet før du har tatt knekken på dine negative indre affirmasjoner.

Når vi går i gang med å endre en negativ indre affirmasjon, er grundig forarbeid med forberedelsesfase, problemanalyse, rasjonelle angrep og målsetting en betingelse for å lykkes i enda høyere grad enn i selvprogrammering mot fikse ideer. Hvis vi ikke gjør dette forarbeidet vil vi faktisk forsterke den indre affirmasjonen og den følelse og adferd som hører til den.

Ved å lytte til dine indre affirmasjoner kan du spare deg for en god del arbeid i din selvutvikling.

Vi kan gå tilbake til den negative setningen som ble brukt som eksempel i brev 5: «Folk liker meg ikke». Høyst sannsynlig vil den være et utslag av en grunnleggende mistillit til andre. Den grunnleggende indre affirmasjon er da: «Jeg stoler ikke på noen». Den vil da medføre en serie negative fikse ideer som: «Folk liker meg ikke». «De skal ikke tro at de kan lure meg». «De har nok sine baktanker». «Den som ikke er villig til å kjempe får ta følgene». «Ta dem før de tar deg». o.s.v. Hvis du greier å finne fram til den grunnleggende indre affirmasjon, kan du spare deg en masse arbeid med å bli kvitt de fikse ideene som er et resultat av den indre affirmasjon.

Den indre affirmasjon er altså den negative setning som skal inn i problemanalysen når du forbereder selvprogrammering.

Vær klar over at indre affirmasjoner også beskytter oss mot å gå inn i prosjekter vi ikke har erfaring nok til å mestre.

Vi skal fortsette litt med betingete reflekser. De kan være et godt hjelpemiddel også på andre måter i vårt selvutviklingsprogram. En ytre påvirkning utløser en negativ setning som igjen utløser en følelse som så utløser en adferd. Løsningen her ligger i å endre den negative setning. Eks.: Kritikk utløser setningen «Jeg er usikker og har liten verdi». Den igjen utløser taperfølelse eller angrep. La kritikk utløse setningen «Jeg er overbærende og har en klar, rasjonell hjerne». Styrken på den negative setningen avgjør om du kan legge inn refleksen med bevisst vilje, eller om du må bruke selvprogrammeringsteknikken.

Det kan også være lurt å legge inn en positiv affirmasjon som en betinget refleks på en negativ indre affirmasjon eller negativ tanke hver gang den dukker opp. Den vil da fungere i stedet for kutt-ut-teknikken.

Før du begynner selvprogrammering på endring av personligheten, må du grundig overveie om det er SKAL-verdien eller ER-verdien du bør endre. Dvs.. at du tenker over om du bør forandre din personlighet, eller om du heller bør bruke tiden på å arbeide med å akseptere deg slik som du er.

Fordi det er en god del arbeid i å forandre grunnfestede personlighetstrekk, vil det oftest være en fordel og bare bruke affirmasjoner i forkant av situasjoner hvor personlighetstrekket er en hindring. Men skulle du velge å gå løs på grunnfjellet er oppskriften som følger:

Du bør først prøve et program med selvprogrammering 1-2 ganger daglig i en måned. Samtidig må du bruke affirmasjoner minst hvert 10. minutt.

Hjelper ikke det, må det må det skarpere lut til, og du må bruke «hjernevaskprogrammet».Det tar knekken på hva det skal være. Det er slik:

3x15 minutter selvprogrammering daglig i 100 dager + affirmasjoner minst hvert 10. minutt like lenge.

Bruksområder for affirmasjoner.

Affirmasjoner kan brukes i alle situasjoner vi finner stressende uansett om stresset er positivt eller negativt. Bruk da en setning med positivt ladede ord som morsomt, interessant, spennende o.l., eller finn en positiv hensikt med situasjonen og lag en setning på det. Setningen skal utformes slik at den utløser positive følelser eller visjoner.

Mental oppladning før viktige begivenheter som eksamen eller konkurranser. Setningen skal da utløse et indre bilde hvor du ser deg selv mestre oppgaven.

Før du går i gang med en oppgave, gir du deg selv en affirmasjon som du lar synke inn et par minutter. Lag også indre bilder. (Motivasjon). Gjelder rutinemessige oppgaver som ledd i arbeid mot langsiktige mål. F.eks. hjemmelekser.

Når du nå har arbeidet deg igjennom hele kurset så langt, vil du kanskje være av den oppfatning at det blir vel mye problemfasearbeid. Mental trening er jo mye mer enn det.

Men fordi 95% av oss tviler på egne evner og egen verdi, er det nødvendig. Uansett hvor framgangsrik du blir på et eller annet område vil du ikke kunne nyte suksessen fullt hvis du definerer deg som en taper på andre områder. Det å arbeide for suksess kan være en kompensasjon for mindreverdfølelse.

En tilsynelatende suksessfull person kan føle seg som en taper. Det er faktisk ganske vanlig at «vellykkede og ressurssterke» personer har tanken «Hvis folk visste hvem jeg virkelig er, hadde jeg aldri hatt denne posisjonen»

Det mest vettuge program du kan legge inn i hjernen er følgende: «Alle mennesker har lik verdi». Rasjonell tenkning på denne positive setningen vil da dreie seg om juridiske, moralske, etiske og religiøse bevis på at setningen er riktig.

Snu gjerne saken på hodet og prøv å finne logiske argumenter for at mennesker ikke har samme verdi.

Selvsagt vil ideen om at alle skulle ha samme verdi ryste grunnvollen hos en som har basert livet på at han/hun er noe mer og bedre enn andre.

"Hjernevask-teknikken" som blir forklart i dette brevet kan være destruktiv for en som ikke har et solid fundament av positiv tenkning og et godt forhold til sine medmennesker. Den kan da bli brukt til å forsterke vrangforestillinger av typen: ?"Jeg knuser konkurrentene".

 Oppgaver.

1. Noter ned i stikkordsform de punkter i dette brevet du mener angår deg.

2. Skriv ned alle situasjoner hvor du får negative indre affirmasjoner.

3. Lag en positiv affirmasjon for hver situasjon.

4. Å gå tilbake til kilden for vårt adferdsmønster kan ofte være til god hjelp når vi skal endre selvbilde. Skriv ned positive og negative barndomsopplevelser som du mener har hatt innvirkning på ditt selvbilde. Bearbeid dem med rasjonell tenkning og indre visuell historieforfalskning under dyp avspenning.

BRUK IKKE DENNE TEKNIKKEN MOT STERKT NEGATIVE EPISODER.

Kommentar: Det er over 20 år siden jeg skrev dette kurset, og det holder vann fremdeles. Et kontinuerlig studium i løpet av disse årene har likevel ført til at dette brevet bør kommenteres. Den hjernevask-teknikken som beskrives her bør kun brukes etter et grundig studium av Enneagrammet for å utrede hvilke personlighetstrekk som er av genetisk og psykologisk opphav. De genetiske program kan kun justeres, og det gjøres ved å ta for seg de tre undertypene og justere deres uheldige utslag. Det er fullt mulig å knekke de psykologiske utslag, men det er hva John Bradshaw kaller å bygge vegger av stål rundt sitt indre barn, og det er ikke å anbefale. Egen erfaring tilsier at de bearbeides best med kombinasjonen Bradshaw/Levine.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Min vei.

 

På syttitallet hadde jeg yrke som sjømann og kjøpte i den forbindelse en ferieleilighet i Spania. Der kom jeg i forbindelse med en gruppe mennesker med mål om å leve i et fysisk, mentalt og åndelig forhold til naturen. Jeg hadde åndelige interesser etter en paranormal opplevelse tidlig i tenårene, så jeg ble med i den. De kalte gruppa "The Order of the White Lily". Egentlig en skole som varte i fire år. Deretter ble det forventet at elevene startet sin egen gruppe.

Gruppa hadde to hovedmål. På det personlige plan var målet "Frihet fra fortidens lenker". Med psykologiske metoder og gruppeterapi rydde opp i fortiden. Litt poetisk sagt var målet å drive ut demonene frykt, skam og sinne og erstatte dem med englene trygghet, frihet og fred.

Det politiske mål var å skape en verden hvor kjærlighet og fred hersker. Det personlige mål og det politiske mål henger sammen ved den gamle regel: Skal vi forandre verden må vi begynne med oss selv. Det var å manifestere Edgar Cayce`s visjon om "The age of the Lily" som var målet. Men Cayce ble holdt litt i bakgrunnen for at elevene ikke skulle begynne å studere hans skrifter i stedet for å gjøre nyttig arbeid. Som de fleste vet har verden nå stø kurs mot å manifestere Adam Weishaupt`s , Karl Marx`s og Aleister Crowley`s visjoner om et globalt fascist-styre. Et paradis for en "elite" og et helvete for alle andre.

Liljens verktøykasse ble kalt holistisk magi. Magi definert som å fokusere energi for å påvirke annen energi.

Bevissthetsmagi. Å la tanker, følelser, ord og handlinger lede mot målet. Den grunnleggende magi som all annen magi er bygget på. Dersom bevissthetsmagien ikke beherskes vil annen magi bare ha begrenset effekt. Bevissthetsmagien er vårt viktigste verktøy for å forme vår virkelighet etter våre ønsker og vår vilje. Bevissthetsmagi er da et annet ord for det vi kaller mental trening.

Det ubevisstes magi. Å la de ubevisste prosesser lede mot målet. Det innebærer i hovedsak å avdekke og eliminere de svarte spells (et svart spell er en negativ, tilsynelatende logisk, slutning om oss selv og/eller vårt samspill med omgivelsene) som står i veien for at et mål skal bli nådd. Men bevissthetsmagi og det ubevisstes magi virker hele tiden sammen. Det ene kan ikke skilles fra det andre. Vi skal være klar over at det er det ubevisstes magi som styrer våre liv. De vibrasjoner skapt av våre ubevisste prosesser vi sender ut til våre omgivelser. Å få kontroll over de ubevisste prosesser er en nødvendig oppgave for alle som vil endre sitt liv i en positiv retning

Våre ubevisste prosesser bestemmer også hvilke ytre vibrasjoner vi virker tiltrekkende eller frastøtende på. Når vi ønsker kjærlighet fra våre omgivelser, så må vi innstille våre egne vibrasjoner på kjærlighet. Det gjør vi med bevissthetsmagi, men hvis våre ubevisste prosesser virker i motsatt retning kan bevissthetsmagien bare overstyre de ubevisste energier over kortere tid. Det er derfor en nødvendighet å bearbeide svarte spells parallelt med å la tanker, følelser, ord og handlinger tjene våre mål og interesser.

Åndsmagi. Å fokusere energi mot krefter utenfor oss selv for at også de skal bistå oss i å nå våre mål. Det gjør vi med bønn, spells og ved å ta i bruk tradisjonelle hjelpemidler som erfaringsmessig har en gunstig virkning på de mål vi måtte ha.

I 1976 gikk jeg så ut av Liljen og var svært entusiastisk en stund. Men på grunn av mitt yrke hadde jeg ingen mulighet til å lage min egen gruppe, og entusiasmen tapte seg etter hvert.

På begynnelsen av nitti-tallet overtok kona og jeg gården til mine svigerforeldre. En gradvis overgang etter hvert som svigerfar ble eldre. På den tiden arbeidet jeg skift i Oslo kommune og fant snart ut at skiftarbeid og onnearbeid var en dårlig kombinasjon. Så ble det som for alle som vil leve av gårdsbruk å tenke ut ?attåt-næringer?. I den prosessen fikk jeg et kreativt gjennombrudd i forhold til Liljen og bestemte meg for å lage et nettprosjekt ut av prinsippet. Nå var jeg blitt for gammel til å lage en egen gruppe. Den bestemmelsen satte i gang en kraftig kreativ prosess og det kurset i mental trening som jeg er i ferd med å legge ut på bloggen, skrev jeg ut i løpet av noen dager. Jeg laget så et kurshefte som jeg solgte i hovedsak med telefonsalg. Det gikk rimelig bra, men telefonsalg er ikke min greie, og en ny idè hadde kommet opp. Planteproduksjon. Med min bakgrunn var urteplanter det mest nærliggende. I den forbindelse ville jeg lage en "heksehage" med de planter som urtekyndige brukte i gamle dager. Så ble det å google for å finne ut hvilke planter det var. Da kom jeg over en del wicca-sider og fant at unge mennesker holdt på med åndelige øvelser de burde holde seg langt unna. En ny idè slo ned og Hekseskolen var en realitet.

Hekseskolen ble møtt med kraftig motstand, først av det etablerte paganistmiljøet, og deretter av ledende personer i det såkalte Human-etisk forbund. Årsaken til den motstanden fant jeg omsider i Levines bok "Helbredelse af traumer":

"Traumer forårsaker en indre opplevelse som er skremmende og fylt med sinne og skam. Når vi føler oss truet, som vi gjør når vi traumatiseres, er hele organismen innstilt på å finne kilden til trusselen og gjøre noe med den. Ethvert dyr som trues vil lokalisere og finne kilden til trusselen og løpe vekk fra den til en til en kilde for redning og sikkerhet.

Men i stedet for å løpe vekk fra trusselen, løper pattedyrunger til en kilde for voksen beskyttelse, vanligvis moren. På samme måte klynger menneskers spebarn og småbarn, når de føler seg truet, til de personer de er knyttet til. Men det er en avgjørende forskjell mellom voksne dyr og mennesker: Mennesker i alle aldre søker trøst hos andre når de er redde eller stressede"

For politiske og religiøse sekter er traumatisert ungdom ønskeofre. De omdannes lett til lydige undersåtter. Selvfølgelig måtte Hekseskolen, med sitt pensum, motarbeides med alle midler.

Det kreative gjennombruddet jeg hadde i 1993 var svært så nyttig for min egen prosess. Kursheftet ga meg en systematisk struktur på i første rekke bevissthetsmagien. Idèen med å lage en Hekseskole var vel så nyttig. Det førte til at jeg satte meg inn i Enneagrammet, som er et veldig nyttig verktøy, først og fremst for å finne ut hvilke personlighetstrekk som har genetisk opphav. Det styrer utenom fallgruben falske minner i kjenn-deg-selv-prosessen. John Bradshaws bok og øvelser var også svært nyttige, men først litt forhistorie:

Liljens definisjon på kjærlighet slik den er manifestert i oss mennesker er evnen til å inkludere og evnen til å føle seg inkludert. Min lærer i Liljen fant ganske raskt ut at jeg manglet evnen til å føle meg inkludert. Antatt årsak var en arbeidsnarkoman og mentalt fraværende far. Det har jeg arbeidet ut fra i alle år siden. John Bradshaw lærer oss å bli vår egen venn, veileder og beskytter. Altså de funksjoner en far skal ha. Det arbeidet førte til at evnen til å bli forelsket, som hadde vært blokkert fra jeg var 14 år gammel, røk med et smell. Dessverre for sent både for meg og den jenta jeg fiffet med 40 år tidligere, og som jeg tullet vekk på grunn av den manglende evne til å bli forelsket. Årsaken til blokkeringen var to forelskelser i jenter i klassen. Det var fullstendig fjernt for meg å tro at noen kunne bli forelsket i meg. Hjernen vet å beskytte seg selv, så den valgte blokkering. Jeg har vært sammen med mange jenter gjennom årene, men aldri vært forelsket i noen av dem.

Liljens metode for å bearbeide skam fungerer best som gruppearbeid, og jeg tok for meg Levines bøker for å se om han hadde en bedre metode. Det hadde han. Levine satte kronen på verket i min prosess med å fri meg fra fortidens lenker. Under studiet kom jeg til å tenke på en episode jeg hadde blitt fortalt om fra min barndom, men som jeg ikke tidligere hadde lagt noen vekt på. For en ett år gammel gutt var den episoden livstruende. Etter å ha lært meg å trigge den fysiske reaksjon på følelsesmessige belastninger, tok jeg en regresjon tilbake til episoden. Og fikk en så voldsom fysisk reaksjon at bare det mangeårige arbeidet med å skifte mellom voksenego og barneego etter Bradshaw forhindret muskelskader. Det tok meg et snaut år med noen økter i uka og lade ut energien i traumet. Jeg hadde funnet ankerfestet for kjeden av svarte spell som hadde styrt hele mitt liv. Nå gjenstår bare å skrelle av de lag på lag med frykt, skam og sinne som blir resultatet av at noe går galt tidlig i livet. Kombinasjonen Bradshaw/Levine gjør den jobben.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Innføring i mental trening. Brev 5.

 

Innføring i #mental trening. Brev 5.

Selvprogrammering.

Når du nå har mestret avspenningsteknikken, er du klar til å begynne arbeidet med å endre vaner og de uheldige sider ved din personlighet som hindrer deg i å utnytte ditt potensial.

 Alle vet hva vaner er, men det er ikke så mange som tenker over årsakene til at vi oppfører oss og handler som vi gjør.

 Nøkkelen til alle vaner er gjentakelse. En vane dannes ved at vi gjør de samme handlinger eller tenker de samme tanker en rekke ganger, slik at underbevisstheten etter hvert lager et bestemt handlingsmønster eller program.

 Sanseapparatet og jeg-bevisstheten fungerer som operatøren som starter programmene.

Når du tenker etter vil du erkjenne at du reagerer likt på de samme situasjoner hver gang du kommer opp i dem. Men reaksjonsmønstrene kan variere ganske mye i tilsynelatende like situasjoner. Tenk f.eks. på hvordan du reagerer på kritikk fra barn, ektefelle, venner, uvenner, overordnede, underordnede.

Sinnsstemningen er også med på å bestemme reaksjonsmåten.

Dersom vi skal endre eller få en ny vane, må vi lage et nytt handlingsmønster i underbevisstheten, og det er det selvprogrammeringen går ut på.

Mellom bevisstheten og underbevisstheten kan vi si at det ligger et filter som ikke slipper igjennom noen nye tanker eller ideer som ikke er i samsvar med de grunnholdninger og ideer som ligger lagret i underbevisstheten fra før. Ikke bare er underbevisstheten uimottagelig for impulser som ikke er i samsvar med de program som ligger der fra før. Den driver også aktiv leting etter slike tanker og ideer. Den produserer så en motstandsreaksjon for å fjerne det nye. Det vi kaller dumhet er meget sterk motstand mot alle nye tanker. Det er derfor en ubestridelig sannhet i det gamle ordtak: «Mot dumheten kjemper selv gudene forgjeves».

En kan derfor ikke i noen særlig grad påvirke underbevisstheten med rasjonell tenkning alene. (Å tenke rasjonelt vil si å minske avstanden mellom virkeligheten og det vi tror er virkeligheten.)

Hvis du f.eks. er redd hunder, hjelper det deg veldig lite og rasjonelt prøve og overbevise deg om at hunder generelt sett ikke er farlige. Når du møter en hund igjen, vil du være akkurat like redd.

Det er tre måter å koble ut dette filteret på for å slippe igjennom impulser som kan endre grunnholdninger:

1. Gjentatte erfaringer over lang tid.

2. Meget sterke opplevelser. (I eksemplet foran ville din redsel for hunder forsvinne hvis du befant deg i livsfare og ble reddet av en hund.)

3. Den tredje metoden er den som benyttes i selvprogrammering. Under dyp avspenning vil nye impulser slippe igjennom dersom du bevisst har godtatt dem med rasjonell tenkning. Det er derfor ikke hva som helst som slipper igjennom.

Selvprogrammeringen består av 4 deler:

1. Forberedelsesfase.

2. Problemanalyse.

3. Målsetting eller motivasjon.

4. Programmering med positive setninger.

Det egentlige arbeidet med selvprogrammeringen ligger i målsettingen. Uten å ha et klart mål å arbeide mot kommer du ingen vei. Det er hjernens oppgave å forene visjon og virkelighet. Hvis du gjør jobben med å sette målet, kan du trygt stole på at hjernen gjør sin del av jobben, evt. forteller hvilke skritt du må ta for å nå fram.

Hvis du for eksempel setter deg som mål å forbedre din personlige rekord på 100 meter, og hjernen gir deg beskjed om å øke styrken i lårmusklene, må du følge rådet og sette i gang med vekttrening. Du kan ikke tenke deg til større muskelstyrke.

Uansett hvilket område du ønsker å forandre deg på, kan du regne med at underbevisstheten gir deg praktiske oppgaver du må løse for å nå fram til målet. (Kreativ tenkning.) Følger du ikke disse rådene, vil underbevisstheten gå ut fra at du egentlig ikke vil nå det. Dvs. den vil få en ny målsetting: Tingene skal fortsette som før.

IRRASJONELLE GRUNNHOLDNINGER

Som nevnt så består vår personlighet av grunnholdninger og ideer som står i samsvar med hverandre. Du kan uten videre gå ut fra at en god del av disse er irrasjonelle. Dvs. at de har lite med virkeligheten å gjøre. Eksempler på slike ideer er:

Folk liker meg ikke.

Jeg har ikke sjanse hos jenter/gutter.

Jeg har ikke anlegg for matematikk.

Egentlig er jeg for dum for den/ne jobben.

Dette er irrasjonelle ideer som har en negativ effekt på livet vårt. Det er også irrasjonelle ideer som kan ha en positiv effekt, men de er jo ikke noe problem, så sant de ikke får en til å miste bakkekontakten fullstendig. I jappetidens ruiner satt en hel del mennesker som trodde de var genier innen økonomi.

Det vil kreve litt tankearbeid å finne fram til disse ideene, og det vil ta litt tid før du blir fortrolig med slik selvanalyse. Å forstå seg selv er vel så vanskelig som å forstå andre. Som regel dukker ideene direkte opp som følelser. Vi har glemt den negative setning som utløser følelsen. I forrige brev skulle du omsette ord til følelser. Når du arbeider med irrasjonelle og negative følelser, skal du omsette følelsene til ord.

Bruk bestandig blyant og papir når du holder på med selvanalyse og målsetting. Det er utmerkede hjelpemidler for å samle tankene.

Når du har funnet fram til en slik negativ ide, begynner du arbeidet med å analysere den.

Vi kan bruke ideen «Folk liker meg ikke» som eksempel.

Som de fleste andre grunnholdninger har denne en selvoppfyllende effekt. I og med at den som har denne ideen mener at folk ikke liker ham, vil han ha en oppførsel og et kroppsspråk overfor folk som han ville ha overfor uvenner.

Det vil føre til at folk også vil oppføre seg uvennlig overfor ham.

Analysen går da ut på at du stiller spørsmålene: Hvorfor er det slik? Er dette sannheten, eller er det noe jeg tror? Kan årsaken ligge hos meg selv? Hva kan jeg gjøre for å endre forholdet?

«Folk liker meg ikke» er en negativ setning. Hovedmålet med selvprogrammeringen blir da å legge inn den positive setningen «Folk liker meg».

 I treningsprogrammet kan du da legge inn setningen «Folk liker meg» direkte, og så følge de instrukser som din underbevissthet gir deg etter hvert. Men som regel vil det være lurt ikke å gå inn i en direkte konflikt med grunnholdningen med en gang. Dvs. at du velger en setning som er litt mer spiselig for underbevisstheten. F.eks. setningen «Jeg blir mer vennlig og omgjengelig». Dette er en setning som er underbevisstheten uvedkommende, i og med at vi stort sett bevisst kan velge selv om vi vil være vennlige eller uvennlige.

Bruk så den setningen i en måned.

Deretter skifter du til setningen «Jeg er vennlig og omgjengelig». Etter å ha brukt den setningen i en måned, kan du så gå over til setningen: «Folk liker meg».

Årsaken til at denne framgangsmåten bør velges ligger i det som er nevnt før: Vi må bevisst godta en setning med rasjonell tenkning før den slipper gjennom filteret.

En setning som begynner med «Jeg blir---», vil bare være en innledningsfase for å få underbevisstheten til å godta muligheten. Du vil da tenke slik: «Greit nok, en eller annen gang i framtiden blir jeg».

Den avsluttende setning må bestandig innebære at målet er nådd.

Du må unngå å bruke ordene ikke, aldri eller andre abstrakte begreper i dine positive setninger. Du må bruke ord som du enkelt kan omsette i bilder.

FRAMGANGSMÅTE VED SELVPROGRAMMERING

Forberedelsesfase.

1. Du må erkjenne at du har en utfordring å løse.

2. Du må erkjenne at det er bare du selv som kan løse problemet. Alle forsøker og leve innenfor rammene av sitt eget selvbilde. Hensikten med all mental trening er å endre selvbildet i positiv retning. Og det er det bare du selv som kan gjøre.

3. Du må erkjenne at bare utholdende arbeid over tid kan føre deg til målet.

 Problemanalyse.

1. Sett ord på den negative grunnholdning.

2. Vurder denne negative setningen og tenk etter om det er mulig at den er irrasjonell. Det å vedgå at vi har tatt feil, kan sitte langt inne hos oss. Hold på med å tenke rasjonelt og uten følelsesmessig engasjement til du erkjenner at det er mulig at du har tatt feil, og at det er verdt et forsøk og prøve og gjøre noe med det.

Målsetting.

1. Bestem hvilken positiv setning du vil legge inn.

2. Tenk over hva dette innebærer for deg. Hvilke fordeler har det for deg å nå målet? Du må også tenke over om det vil medføre ulemper, og om fordelene vil oppveie ulempene. Det er en lykke å få barn, men glem ikke all nattevåkingen og bleieskiftingen som følger med. Hvis du ikke tar hensyn til de negative sidene, kan du komme til å oppfatte det å nå et mål som noe negativt. Det vil føre til prestasjonsangst.

3. Begynn å lage bilder av deg selv i fantasien om hvordan du tenker, oppfører deg og handler når målet er nådd. (Styrt dagdrømming.) Jo flere detaljer du får med deg i denne visualiseringen, jo bedre.

4. Skriv opp målsettingen.

5. Når du har målet helt klart for deg, er du klar til å legge det inn som et nytt handlingsmønster. Husk at programmeringen bare er den nødvendige repetisjon som skal til for å feste mønsteret. Det viktigste er målsettingen. Hold på med den til du er helt sikker på hva du ønsker å oppnå. Se kommentar.

Programmering.

1. Gå ned i dyp avspenning. Dvs. hele prosedyren fra forrige brev, fra «Jeg hviler» til «Jeg er rolig, tung og varm».

2. Begynn så og gjenta i tankene den setning du vil legge inn. La fantasibilder av deg selv i den nye rollen rulle fram mens du gjentar setningen.

3. Total tid for øvelsen bør ikke overstige 20 minutter. Øvelsen kan utføres 1-3 ganger pr. dag.

4. Når du går ut av øvelsen bruker du en oppvåkningssetning på samme måte som i avspenningsøvelsen.

5. Les igjennom målsettingen hver morgen, og gjerne også om kvelden. La målsettingen bli det siste du tenker på før du sovner.

6. Tenk igjennom og visualiser målsettingen av og til i løpet av dagen.

BRUK IKKE DENNE FRAMGANGSMÅTEN MOT ANGSTPROBLEMER. GJØR DU DET VIL ANGSTEN BLI FORSTERKET. Se kommentar.

Med angst menes her den lammende følelsen som helt tar makten fra den som rammes, og ikke usikkerhetsfølelse i forskjellige situasjoner, eller den frykt som uten unntak dukker opp når vi skal sprenge grensene for vårt eget selvbilde.

Det er en lignende metode som kan brukes mot angst, men du bør ha lang erfaring fra prestasjonsforbedring og fjerning av uvaner og fikse ideer, før du begynner å arbeide med angstproblemer. Årsaken til at denne metoden ikke fungerer mot angst er den gamle læresetning: « Når fantasien og viljen trekker i hver sin retning, er det bestandig fantasien som vinner». Angst er fantasibilder som vi ikke har kontroll over.

En vanlig feil som gjøres ved selvprogrammering er at man hele tiden tenker på hvor godt det skal bli å bli kvitt visse negative sider ved personligheten.

En gutt som føler seg usikker overfor jenter, tenker som så: «Nå skal det endelig bli slutt på at jeg ikke tør snakke til jenter, og at jeg føler meg usikker og dum sammen med dem». Og han husker alle sine negative erfaringer med jenter.

Det vi fokuserer tankene på, vil underbevisstheten oppfatte som en målsetting, og siden dette programmet allerede ligger inne, vil ingen forandring i positiv retning skje. Det er større sjanser for at han blir enda mer usikker.

Dette er den type tanker vi skal ha når vi i forberedelsesfasen tenker igjennom vår nåværende situasjon. Når målet først er satt, er det målsnoren vi skal fokusere på, ikke startstreken.

Bruk Kutt-ut-teknikken på de gamle programmene.

Når hjernen blir presentert for et problem. og det blir holdt tilstrekkelig lenge i fokus, vil den bestandig komme opp med en løsning på problemet. Dessverre har vi ingen garanti for at løsningen blir til vårt beste, jfr. selvmordsstatistikken.

Den som har en positiv grunnholdning, vil velge en positiv løsning. Den som har en negativ grunnholdning, vil velge en negativ løsning.

Fortsett derfor arbeidet med de tre første brevene i dette kurset. De har til hensikt å gi deg en positiv grunnholdning.

HVORDAN BRUKER DU DETTE BREVET?

Finn fram den negative listen du skrev da du holdt på med første brev. Her har du et godt utgangspunkt når du skal vurdere hvilke faktorer i ditt liv du skal forbedre.

Sett opp en prioriteringsliste over alle faktorene.

La oss si at du har med «Dårlig forhold til arbeidskolleger», og at du setter opp dette som nr.1 på listen. Gå da fram på følgende måte:

Finn fram et ark i A4-format. Skriv ned målsettingen midt på arket. (Bedre forholdet til arbeidskolleger).

Bruk 5 minutter hver dag framover til å fylle arket med alle mulige løsninger du kan komme på uten hensyn til om den er moralsk eller rasjonell.

(Denne metoden kalles brain-storming eller idedugnad, og kan brukes til å finne kreative løsninger på alle slags problemer.)

Når arket er fullt, begynner du arbeidet med å eliminere de mest håpløse løsningene og å sette opp en prioriteringsliste over de gjenstående. «Skyt sjefen» er en løsning som ikke er særlig god. «Slutt å kritisere» er derimot en bra løsning.

Når prioriteringslisten er klar, går du i gang med å finne ut hvilken negativ grunnholdning dette bunner i.

Neste skritt er å finne en positiv setning du kan bruke i selvprogrammeringen. Bruk tid på denne prosessen. Det krever tid og erfaring å finne fram til den riktige setningen.

Hvis du prioriterer «Slutt å kritisere», så bunner dette i den irrasjonelle grunnholdning: «Folk burde oppføre seg på en annen måte enn de gjør». Positiv setning i selvprogrammeringen blir da: «Jeg er uten ansvar for andre menneskers oppførsel».

Som regel vil et problem ha flere forskjellige årsaker, og det er ingenting i veien for at du bruker flere forskjellige setninger hver treningsøkt. Men i begynnelsen vil det være en fordel å bruke en av gangen.

Hvis du steller i hagen av og til, har du sikkert lagt merke til at små planter som står i skyggen av større planter, blir kuet og hemmet i sin vekst.

Det er slik med oss mennesker også. Vi står i skyggen av våre tidligere negative erfaringer og våre irrasjonelle tanker.

Skyggene ligger i vårt eget sinn.

Dette kurset bør kunne gi deg et begrep om hvordan du ved å styre tankene kan ta kontrollen over ditt eget liv.

Så gå ut av skyggene og LEV I LYSET.

Kommentarer: Selvprogrammering har gjerne noe med å endre personlighetstrekk å gjøre. Det er derfor nødvendig å vite om uheldige personlighetstrekk er av genetisk eller psykologisk opphav. Det er absolutt en fordel å bruke dette brevet parallelt med et studium av boken ?Som å komme hjem? av John Bradshaw og boken ?Enneagrammets Visdom? (dansk utgave) av Don Richard Riso og Russ Hudson. Bradshaws bok ligger som E-bok her: http://www.nb.no/nbsok/nb/bc66b1d516c84d25cabc66b0b5b9a988#0

Angst er et traumesymptom og kan best behandles f.eks med øvelsesrekken i boken "Helbredelse af traumer" (dansk utgave) av Peter A. Levine.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Stygge jenter?

 

En gang i mellom scanner jeg blogshoutene for å finne noen å tipse om Bradshaw og Levine. Regner med at de som betaler for innlegg vil ha kommentarer. Det er mye fokus på kropp og utseende blant alle aldersgrupper. I den forbindelse har jeg en liten historie :

 

På begynnelsen av åtti-tallet var jeg og mine kollegaer i Tyskland for å bli kurset i en ny turbin som skulle monteres i kraftstasjonen jeg jobbet på. Kursleder var en av toppene i firmaet som leverte turbinen. En dame i begynnelsen av tretti-årene. En usedvanlig tiltrekkende dame. Det var det ikke bare jeg som la merke til. Det var samtaleemne i pausene. Det pussige var at denne damen hadde en kropps- og ansiktsform som kunne gått rett inn i en rolle som russisk bryggesjauer. Den gangen var jeg også opptatt av mental trening og satte meg fore å finne ut hvilke signaler denne damen sendte ut.

 

Konklusjonen ble at hun hadde et kroppsspråk som fortalte at hun var kvinne, og det var hun veldig fornøyd med, og vi var menn og hun likte menn. Det ga henne en inkluderende varme i blikket, noe vi menn har sans for.

 

Som nevnt var hun en av toppene i konsernet. Hun visste hva hun gjorde. Dette kroppsspråket hadde hun trent på og automatisert for å holde på tilhørernes oppmerksomhet. Så kvinner flest bør flytte fokus vekk fra kroppen og over på det som foregår inne i hodet for å øke sin tiltrekningskraft.

 

Kvinners problem er at de selvsagt ikke kan se seg selv med en manns øyne. Kvinner som er fullstendig tilfreds med egen kropp, bør vurdere sin seksuelle legning. Det er helt andre faktorer som gjelder.

 

Kjenn deg selv. Elsk deg selv. Glem deg selv.

 

Psykologen Eva Jacobsen har skrevet en artikkel på sin blogg det kan være verd å ta med seg for de kroppsfikserte:

 

http://dinpsykologonline.wordpress.com/2012/11/16/sla-et-slag-mot-fett-fobi/

 

Innføring i mental trening. Brev 4.

 

Avspenning.

 

Selvprogrammering består av to deler, en avspenningsteknikk som skal gjennomgås i dette brevet, og påvirkning av grunnleggende holdninger ved hjelp av positive setninger.

For å lette forståelsen av hva som foregår ved selvprogrammering, skal du først få en enkel forklaring på en del av hjernens funksjoner.

Vi har to hjernehalvdeler, høyrehjernen og venstrehjernen. Venstrehjernen tar seg av ord, tall og fakta. Høyrehjernen tar seg av følelser, fantasi og visjoner. Vi kan også si at vi har to hukommelseslagre. Et lager i venstrehjernen for fakta, og et lager i høyrehjernen for følelser og adferd.

Når du får spørsmålet: "Når fikk Norge sin grunnlov?", leter du straks fram svaret i venstrehjernen - 1814. Det lærte du på skolen.

På samme måte fungerer følelses- og adferdshukommelsen. Du kommer opp i en situasjon, eller tenker en tanke som betinger en følelsesmessig reaksjon.

Høyrehjernen leter fram i lageret en følelse som passer til situasjonen. Denne følelsen har du lært passer til situasjonen en eller gang i fortiden. Høyst sannsynlig en gang i barndommen. De fleste av våre følelsesmessige program har vi fra før vi ble 7 år gamle.

En god del av disse programmene er ikke særlig relevante for voksne mennesker og bør endres.

La oss nå tenke oss at du ikke fulgte særlig godt med i historietimene, og gikk ut av skolen i den tro at vi fikk vår grunnlov i 1824. Som voksen oppdager du at dette er galt.

Det vil da ikke ta deg lang tid å programmere inn det riktige svaret. Siden vi er flinkere til å bruke venstrehjernen enn høyrehjernen, går det raskt å omprogrammere venstrehjernen.

Litt verre er det å omprogrammere høyrehjernen fordi vi har mindre kontakt med den. Vi må bruke venstrehjernens ord og faktabegreper for å oppnå kontakt.

For øvrig har vi to muligheter når vi skal omprogrammere høyrehjernen. Vi kan for det første programmere inn en ny følelse i en bestemt situasjon, eller vi kan programmere inn en ny adferd som følelsen utløser. All adferd har sitt utspring i en følelse. Når du begynner selvprogrammering må du selv finne ut om du har irrasjonelle følelser eller irrasjonell adferd.

Endring av faktaprogrammer kan vi klare på noen minutter. Endring av følelses- og adferdsprogrammer bruker vi vanligvis en måned på.

Adferdsprogram som har sitt utspring i sterke følelsesmessige episoder vil vi bruke lenger tid på. Program som har sin årsak i at en har blitt utsatt for straffbare handlinger er så sterke at vi ikke skal holde på med dem på egen hånd.

Men så over til det som er tema for dette brevet - avspenning.

Hensikten med avspenningen er å sette hjernen i det som kalles alfatilstand. Det er den tilstand hvor hjernen er mest mottagelig for de positive setninger som brukes i selvprogrammering.

ADVARSEL.

Hvis du har en eller annen sykdom som du bruker medisiner mot, regelmessig eller av og til, må du rådføre deg med lege før du begynner.

Dersom du får angstfølelse eller fysisk ubehag av noen art under utførelsen av teknikken, må du også snakke med lege før du fortsetter.

DENNE ADVARSELEN MÅ DU IKKE OVERSE.

Så til verket.

Sett deg i en god stol hvor du sitter behagelig og føler at du virkelig kan slappe av.

Fest blikket på et punkt på veggen rett foran deg. Uten å forandre hodestilling fester du så blikket 45 grader over det første punktet. Hold blikket der 10-15 sekunder. Lukk øynene, men behold øyeeplene i samme posisjon.

Tenk så setningen: « Jeg hviler». Denne setningen gjentar du for deg selv mens du kjenner den samme behagelige roen som du får etter en hard arbeidsøkt strømme gjennom deg. Kjenn hvordan musklene i kroppen slapper fra hodebunnen og ned i tærne. Hele tiden lar du tankene leke med setningen: «Jeg hviler».

Det hele skal være uten konsentrasjon og vilje. La bare andre tanker flyte forbi mens du hele tiden vender tilbake til setningen.

HUSK: Uten konsentrasjon og viljestyrke. Øvelsen skal være avspent, avslappet og behagelig.

Til å begynne med sitter du bare 2-3 minutter av gangen. Etterhvert kan du øke til 5-10 minutter.

Øvelsen kan gjøres fra 2 ganger pr. dag, til minimum 4-5 ganger pr. uke.

Etter 2-3 uker vil du merke at du kan slappe godt av på denne måten.

Da går du videre til neste trinn som går på å føle tyngde. Du begynner som vanlig med setningen: «Jeg hviler». Når du har oppnådd følelsen av hvile, går du over til setningen: «Armene mine er tunge». Kjenn hvordan tyngdefølelsen kommer. Du kan også variere med andre setninger som: «Armene mine blir tyngre og tyngre». «Armene mine er tunge som bly». Osv.

Her skal du heller ikke konsentrere deg. Sinnstilstanden skal i hele øvelsen være avspent og behagelig.

Etter 2-3 uker tar du samme prosedyre med beina. Dvs. du bruker setningen: «Beina mine er tunge». Hele tiden bygger du videre på de øvelsene du allerede har lært. Altså først setningen om hvile, så tyngdesetningen for armene og så tyngdesetningen for beina.

Neste skritt er å oppnå følelse av varme. Du går da først gjennom hvile- og tyngdesetningene.

Så tenker du setningen: «Armene mine er varme». Kjenn hvordan varmen brer seg utover i armene. Forestill deg gjerne at du sitter ute en varm sommerdag og sola varmer armene dine.

Når du har oppnådd varmefølelsen i armene, går du over til å ta samme prosedyre med beina.

Siste ledd i denne øvelsen er setningen: «Jeg er rolig, tung og varm».

Hele øvelsen blir da slik:

«Jeg hviler».

«Armene mine er tunge».

«Beina mine er tunge».

«Armene mine er varme».

«Beina mine er varme».

«Jeg er rolig, tung og varm».

Når du går ut av øvelsen, bruker du en oppvåkningssetning, f.eks.: «Jeg våkner opplagt, uthvilt og i godt humør».

Total tid for å lære denne øvelsen er for de fleste ca. 3-4 måneder, avhengig av hvor motivert du er og hvor mye tid du bruker på den.

Du må selv finne ut hvor lang tid du skal bruke på øvelsen pr. gang. Sitter du for lenge vil du bli litt tung i hodet og dvask i kroppen en stund, og det er bedre å bruke noen få minutter en dag, enn ikke å ta øvelsen i det hele tatt.

Etterhvert vil du komme over i alfa bare ved å bruke setningen: «Jeg er rolig, tung og varm». Gjenta setningen mens ordene langsomt forsvinner og erstattes av følelse. Det samme gjelder forøvrig ved selvprogrammering. Ord skal erstattes av følelser og bilder. Du er da i kontakt med din høyrehjerne.

Når du begynner med øvelsen, vil du sannsynligvis gjøre den feil at du gjentar setningene i ett sett. Det vil hjernen oppfatte som mas, og det fremmer ikke alfa. Når du reiser på jobben om morgenen behøver du ikke gjenta for deg selv hele tiden at jeg reiser på jobben, jeg reiser på jobben. Du setter målet og lar hjernen styre deg fram uten noe mer mas.

I avspenningsøvelsen gjentar du setningen bare når du føler at du er ute av kurs.

I denne øvelsen og i alle selvprogrammeringsøvelser gjelder regelen: DET ER IKKE MULIG Å OPPNÅ EN FØLELSE DU ALDRI HAR ERFART.

Det du egentlig gjør er å hente fram fra høyrehjernens hukommelseslager den følelse du er ute etter. Ligger ikke følelsen i hukommelseslageret, kan du heller ikke hente den fram, like lite som du kan hente fram et faktum, f.eks. en matematikkformel, du aldri har lært ut av venstrehjernens hukommelseslager.

Alle følelser ligger riktignok i vår genetiske database, men vi må først ha en erfaring som bringer den fram. Har du f.eks. aldri hatt suksess på noe område, kan du heller ikke få fram følelsen av suksess. Det må først erfares. Når det først er gjort en gang, kan du bringe fram følelsen når du vil. Og vår hukommelse for følelser fungerer på samme måte som vår faktahukommelse ved at vi får lettest fram de følelser vi bruker mest. Vi husker jo bedre vårt eget telefonnummer enn vi husker naboens.

 En annen regel er denne: DU SKAL IKKE TA FOR GITT AT HØYREHJERNEN FORSTÅR VENSTREHJERNENS ORD- OG FAKTABEGREPER.

I avspenningsteknikken er det altså ikke sikkert at høyrehjernen forstår ordene hvile, tyngde, varme og ro. Du bør derfor bruke litt tid på å analysere ordene til du har et klart begrep om hva disse ordene betyr. Du bør også prøve og huske situasjoner hvor du har disse følelsene, og bevisst koble ordene med følelsene.

Fordi du vil bruke såpass lang tid på å mestre avspenningsøvelsen, kan du ta følgende tilleggsøvelser og arbeide med dem parallelt med avspenningsøvelsen.

 1. Ta for deg de foregående brev og gå igjennom dem en gang til. Analyser og vurder dem sammenholdt med dine egne erfaringer. Sett så opp minst en ny målsetting på det grunnlaget og arbeid med den.

 2. Ta hver dag følgende bestemmelse: «I dag skal jeg gjøre noe for å glede et medmenneske».

Når vi begynner å arbeide med mental trening, og vi begynner å stille spørsmål ved våre egne tanker, impulser og vår oppførsel, vil vi bli ganske selvopptatte en periode.

Det er en viss risiko for at du blir mer selvopptatt enn sunt er. Hensikten med denne øvelsen er å tvinge deg til å løfte blikket fra din egen navle. Du vil selv finne ut at øvelsen også har andre positive effekter.

 Kommentar: Det finnes mange andre avspenningsøvelser. Den som er beskrevet her heter autogen trening. For de som senere vil bruke Levine`s øvelser for avtraumatisering, er autogen trening å anbefale. Fokuseringen på kroppen med hvile, tyngde og varme vil lette forståelsen av begrepet følt fornemmelse, og det var nok den mangeårige bruk av metoden som førte til at den fysiske reaksjon ved Levine`s metode funket for meg i første forsøk.

 

Et nytt syn på helbredelse.

 

Følgende er sitert (oversatt til norsk) fra Peter A. Levine`s bok "Helbredelse af #traumer" (dansk utgave):

 

"Et nytt syn på helbredelse.

 

Den psykiatriske legevitenskap har valgt å se mange av traumenes langtidsvirkninger som uhelbredelig sykdom, som kun til en viss grad kan kontrolleres med medisin og adferdsstyring. Det er jeg ikke enig i. Selv om medisin til tider kan være til stor hjelp, er den - når den står alene - utilstrekkelig.

 

Jeg har gjennom mitt arbeid med traumer gjennom tre ti-år kommet til den konklusjon at mennesker er født med en iboende evne til å overvinne traumer. Jeg mener ikke bare at traumer kan helbredes, men også at helbredelsesprosessen kan være katalysator for en dybtgående oppvåkning - en åpning for følelsesmessig og ekte åndelig forvandling. Jeg er ikke i tvil om at vi som individer, familier, samfunn og til og med nasjoner har evnen til å lære hvordan vi skal helbrede og forebygge mye av den skade som traumer har forvoldt. Hvis vi gjør det , vil vi i betydelig grad øke vår evne til å nå våre drømmer, både individuelt og kollektivt."

 

Levine skriver også dette i samme bok: "Traumer er den mest unngåtte, ignorerte, fornektede, misforståtte og ubehandlede årsak til menneskelig lidelse."

 

Som nevnt annet sted på bloggen har jeg forsøkt å få i gang en diskusjon med fagpersoner om sistnevnte sitat. Så langt uten hell. Så her er en utfordring til alle med helse-bakgrunn og -utdannelse. Bevis at Levine tar feil.

 

Noen tanker om mobbing.

 

Så er mobbing igjen tilbake i nyhetsbildet. Historien om 13-åringen Odin som tok sitt eget liv:

 http://www.vg.no/spesial/2014/odin/

 Så kan vi igjen forvente politiker-skvalder om at nå skal det tas grep for å få slutt på at 17000 elever i norsk skole blir mobbet. Men det eneste som virkelig vil få stanset mobbingen: Å luke psykopatene og sadistene ut av skoleverket og få plassert dem i egnede institusjoner hvor de kan gjøre minst mulig skade, vil ikke bli et tema. Så blir det bare å vente på neste Odin-sak.

 En pussig reaksjon kommer fra den kjente nett-debattanten Gunnar Tjomlid. Han forteller sin egen mobbehistorie:

 http://tjomlid.com/2014/11/08/bekjennelse-fra-en-mobber-og-mobbeoffer/

 Det pussige ligger i at Tjomlid er den statsfinansierte terror-organisasjonen "Human-etisk" forbunds viktigste bidragsyter. I Tjomlids skriverier henter HEF/Skepsis-gjengen mye av grunnlaget for sin organiserte mobbing: Karakterdrap på politiske motstandere.

 

Det er to ting som forundrer meg med mobbeproblematikken. For det første at det er slik forskjell på vanlige menneskers forhold til destruktive personlighetsavvik. En pedofil i et skolemiljø vil bli luket ut ganske raskt, mens sadister har blankofullmakt til å ture fram med sine tilbøyeligheter.

Det andre er den tilsynelatende mangel på effektive mottiltak. Det er to typer mobbere som virkelig er farlige:

A. Psykopatene. Ca 4% av befolkningen er psykopater. Statistisk sett er det altså en psykopat i hver skoleklasse. Disse individene er avhengige av å plage folk på linje med kjemisk avhengighet (alkohol, narkotika m.m.)

B. Mobbere med foreldre som nekter å gripe inn når de blir gjort oppmerksomme på avkommets virksomhet.

Dette er hva samfunnet foretar seg overfor smittsomme og
eventuelt dødelige sykdommer:

http://no.wikipedia.org/wiki/Smittevernloven

Hvert år går titusener av ungdommer ut av det norske skoleverket
med psykiske skader etter #mobbing. Noen av dem tar sitt eget liv. Mobbing er
helseskadelig og potensielt dødelig. Å få avslørt og luket ut mobbere har ingen
ting med hevn å gjøre, men er en samfunnsoppgave for å unngå at disse
individene senere manipulerer seg inn i posisjoner hvor de kan gjøre mer skade.

Så er det helt klart at ikke alle mobbere er uhelbredelige psykopater. En som
blir grepet i mobbing må i så fall utredes av fagmennesker slik at de som kan
behandles får nødvendig hjelp.

 

Denne artikkelen sto i abc-nyhetene i dag:

 http://www.abcnyheter.no/livet/2014/09/23/208474/minner-om-organisert-kriminalitet

 Å sammenligne mobbing med organisert kriminalitet er en interessant formulering. Politiet bruker mye ressurser på å bekjempe organisert økonomisk kriminalitet. En helt riktig satsning, men det er ingen grunn til at politiet ikke skulle bruke like mye ressurser på bekjempe den organiserte kriminalitet som fører til at titusener av ungdommer går ut av det norske skoleverket med psykiske skader hvert år. Det bør stilles krav til politikere om at politiet oppretter en egen avdeling for å bekjempe mobbing både i skoler og på arbeidsplasser.  

 Som det går fram av artikkelen fikk Robert diagnosen PTSD på grunn av mobbingen. Han var i utgangspunktet "en populær gutt som var flink på skolen og hadde mange venner". Det viser at traumeforskeren Peter Levine har rett i at traumer kan dannes ikke bare av livstruende episoder. Her er offeret i den heldige situasjon at han kan hente psykologiske ressurser fra perioden før mobbingen startet. Det vil korte tiden det tar å bli kvitt senskadene betydelig etter at den uforløste kamp/flukt/frys-energien er utladet.

 

 

 

 

 

 

 

Innføring i mental trening. Brev 3.

 

 

Vinn venner.

 Mennesket er et sosialt vesen og fungerer best i samspill med andre. Men dessverre er det slik at enkelte av oss ikke har noen å spille på lag med. Selv om det som regel er et midlertidig fenomen, vil effekten bli at de ikke fungerer helt optimalt.

 Derfor skal vi se litt på hvordan du kan få nye venner.

 Ingen kan leve et lykkelig liv uten å ha en god sosial plattform. 

 Det å ha klare målsettinger om hvordan du skal bygge opp et sosialt #nettverk er derfor vel så viktig som å ha målsettinger innen yrke, sport og hobby.

 Det å kunne trives sammen med andre er en av de beste egenskaper vi kan ha, også med tanke på yrkesmessig karriere. Det er meget få områder i livet vi kan ha suksess på helt uavhengig av andre menneskers støtte.

 Vi driver en masse aktiviteter for å kunne glemme oss selv, vår manglende suksess på forskjellige områder og våre problemer. Den beste måten å glemme seg selv på er å kunne glede seg over #samvær med andre.

Som utgangspunkt kan du sette at alle er interessert i å utvide sin #bekjentskapskrets. Unntakene er de som har angst for andre mennesker, de som er så selvopptatte at de ikke er interesserte i andre og de som velger #ensomheten fordi de har et selvbilde som ikke tåler å møte virkeligheten.

 Å få kontakt med et menneske i den første kategori kan bli en langvarig prosess, men er mulig. De to andre kategoriene er det bortkastet tid å forsøke seg på.

 For å få nye venner er det tre faktorer du må forholde deg til. Det er mål, strategi og tid.

 MÅL.

Hvis det ikke er noen blant dem du vanligvis omgås som fanger din interesse, må du oppsøke et miljø hvor mennesker har sosial omgang. I alle slike miljøer er det mulig å få nye venner. I offentlige miljøer er det vanligvis ikke mulig.

Velg deg så ut en eller flere du finner interessante. Prøv ikke å tilpasse deg et miljø hvor din grunnleggende #personlighet ikke passer inn. Da er du dømt til å tape. Du må finne et miljø hvor din personlighet, dine evner og ferdigheter blir verdsatt. Dette virker kanskje innlysende, men vi har alle sett eksempler på noen som ferdes i et miljø hvor de egentlig ikke hører hjemme. De blir tålt, men ikke likt.

 Den som er i en slik situasjon vil som regel begå en av de største tabber vi kan begå i forhold til andre, nemlig å prøve og gi inntrykk av at han/hun er noe annet enn den han/hun er.

 STRATEGI.

Prøv så og finne ut litt om hva vedkommende er opptatt av. I en #interessegruppe f.eks. et idrettslag, er jo det lett.

Neste punkt er så å ta muntlig "kontakt. Da gjelder det å finne et nøytralt eller saklig emne. Mange gode #vennskap har begynt med en samtale om været. La det bli med det i første omgang.

Hvis målobjektet er med i en gruppe er det av avgjørende betydning at du er åpen og vennlig mot alle i gruppen.

Egentlig burde vi jo være høflige og vennlige mot alle vi møter. Blir vi møtt med en negativ reaksjon, gjør det jo ikke noe at vi er høfligere en vedkommende.

 Høflighet er forøvrig vårt beste angstforebyggende middel, når det er bygget på respekt for menneskeverdet og ikke på underdanighet.

 Vær ikke redd for å smile og være hyggelig mot et menneske du tidligere bare har vært på nikk med.

 Vedkommende vil ikke tenke slik: «Jøss, hva går det av han».

 Nei da. Alle mennesker reagerer på alle ting ut fra seg selv. Han tenker slik: «Jøss, han liker meg jo likevel».

 Det finnes riktignok en del mennesker som reagerer negativt på all vennlighet. Husk da på at årsaken til den negative reaksjonen ligger hos mottageren av vennligheten og ikke hos deg. Alltid.

 En annen ting er at alle vil reagere negativt på falsk vennlighet. Dvs. dersom de får inntrykk av at det er noe du er ute etter. Vennlighet må komme fra hjertet og ikke fra hjernen.

 Likevel er det nå en gang slik at alle våre handlinger blir styrt av en forventning om belønning. (Eller for å unngå straff). Når vi velger våre venner, gjør vi ikke det for å være snille og velger en som har behov for en venn. Det er bestandig egoistiske årsaker som ligger bak. Vi forventer at vennskapet gir oss noe på det følelsesmessige plan. Som viktigste årsak velger vi en vi kan diskutere eller dele felles interesser med.

En som er interessert og er interessant har derfor ingen vansker med å få #venner. Dette er egenskaper som ligger i oss alle, og som lett kan utvikles hvis vi arbeider med det.

 TID.

 Når kontakten er opprettet, er det bare å ta tiden til hjelp. Snakk med ditt målobjekt om nøytrale og saklige emner når det faller naturlig. Etter hvert vil samtalene gli over på det personlige plan av seg selv.

På samme måte som spillet mellom kjønnene følger bestemte regler med hensyn til hvilken rekkefølge berøringene av den annen part har, er også utvikling av vennskap et spill med bestemte regler. Å kortslutte disse reglene er like tåpelig som å kortslutte berøringsreglene overfor en du vil ha som kjæreste.

Verktøyet for utvikling av vennskap er samtalen. Framdriften er som følger: Høflighetsfraser - sak/fakta - personlige forhold - følelser.

Mellom sak/fakta og personlige forhold ligger en sperrelinje som vi skal være forsiktige med å bryte. Å overskride den på et upassende tidspunkt vil føre til at den andre trekker seg tilbake.

Når samtalene har utviklet seg så langt at det faller naturlig å snakke om personlige forhold, må det likevel pågå en veksling mellom sak/fakta og personlige forhold. Du er sikkert enig i at de som bare snakker om seg og sitt er ganske kjedelige. På den annen side vil vi oppfatte mennesker som lar oss holde på og snakke om oss selv som interessante.

Til slutt noen ord om det vi kan kalle menneskets revir eller personlige soner. Det betyr ganske enkelt hvilken fysisk avstand vi har til forskjellige mennesker. Forenklet kan vi si at vi har tre forskjellige soner:

INTIMSONEN  som går fra kroppskontakt til noen centimeter ut fra kroppen. Denne sonen er for våre aller nærmeste. Vi får en negativ reaksjon hvis andre kommer inn i den. Derfor reagerer vi ofte negativt på de joviale skulderklappere.

DEN SOSIALE SONEN er den avstand vi holder i vanlig sosial omgang.

DEN OFFENTLIGE SONEN ligger utenfor der igjen, og er den avstand vi helst vil ha til ukjente mennesker.

 Soneinndelingen kan være litt forskjellig fra det ene miljø til det andre. Det er lurt å studere hvordan sonene er når du vil inn i et nytt miljø. Som nevnt får du en negativ reaksjon hvis du oppholder deg for nær et annet menneske. På den annen side vil du bli oppfattet som kald og uvennlig hvis du konsekvent holder deg utenfor en sone du vil bli akseptert i.

Les igjennom dette brevet en gang pr. dag i en måned, og noter ned de punktene du mener angår deg.

Din øvelse for dette brevet er å finne et målobjekt for vennskap og ta den første muntlige kontakt. Om du vil gjøre noe mer ut av det blir opp til deg.

For noen er ikke dette noe problem i det hele tatt. For andre kan det virke nesten uoverkommelig. Men det er det ikke. Stå på.

Du synes kanskje at dette ligger noe på siden av mental trening, men fordi #ensomhet er et stort problem for mange, er det tatt med.

Poenget ligger i å forstå at vi selv må ta et initiativ for å få kontakt med andre. Skal vi sitte og vente på at andre tar initiativet, kan vi bli sittende lenge. Det er bare i våre egne øyne vi er verdens midtpunkt.

Til dette brevet er det ett arbeidsskjema. Lag skjemaet på et Word-dokument.

Målobjekt.

Bruk dette skjemaet med fornuft. Målobjektet må ikke få inntrykk av at du snuser i hans/hennes private affærer.

Navn på målobjekt:

Målobjektets interesser:

Mulige samtaleemner:

Nyttige opplysninger:

4-11-15 Her er en artikkel med flere nyttige tips:  http://www.side3.no/slik-blir-du-god-pa-small-talk/3423154386.html

Les mer i arkivet » November 2017 » August 2017 » September 2016